Søkelys på fylkesnemndas lovlighet i lagmannsretten!

Søkelys på fylkesnemndas lovlighet i lagmannsretten!

Publisert: 10. oktober 2014


fn
Foto: Privat
FYLKESNEMNDA GRANSKES
-lagmannsrett skal ta stilling til lovligheten!

Fylkesnemndsordningen i Norge skal nå vurderes av Frostating lagmannsrett opp mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon, artiklene 6 og 13.

Mange har de siste årene uttalt at Fylkesnemnda er et ulovlig organ. Vi er ikke helt enig i det. Derimot mener vi at selve effektueringen av vedtakene derfra er ulovlig - med mindre det på forespørsel gis utsatt iverksettelse inntil det foreligger en rettskraftig dom. 

Juridisk sett er dette en annen side av samme sak som anførslen om at nemdsordningen bryter med menneskerettighetene. Bakgrunnen for vår anførsel er at fylkesnemnda representerer den utøvende makt, og ikke er en domstol slik menneskerettighetene krever. Derfor kan heller ikke nemndas vedtak om alvorlige tvangsinngrep effektueres.

Vi har bedt lagmannsretten ta stilling til spørsmålet på prinsipielt grunnlag, i en sak hvor det ikke ble gitt utsatt iverksettelse av nemnda og tingretten, til tross for at dette ble krevd av private parter.

Vår argumentasjon kan sammenfattes slik (aktuelle emd-avgjørelser vi har vist til er utelatt):

Fylkesnemnda oppfyller ikke kravene til en uavhengig domstol jf. EMK art. 6.1, og vedtak kan derfor ikke effektueres, jf. EMK art. 13.

Nærmere om artikkel 13
Her bestemmes at den som påberoper konvensjonskrenkelse, har krav på et effektivt nasjonalt rettsmiddel. Det er selve borttakingen av barnet som er krenkelsen etter denne bestemmelsen, jf. artikkel 8, og bestemmelsen krever at prøvingen skjer ved en uavhengig domstol, jf. artikkel 6.

Nærmere om artikkel 6
Uavhengighetsvurderingen beror på en samlet vurdering, hvor det blant annet må legges vekt på måten medlemmene utnevnes og deres funksjonstid og garantier mot ytre press, samt hvordan organet fremstår utad.
 
Fylkesnemnda er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. bvl.  § 7-2, og departementet har i stor grad reell instruksjonsmyndighet. De ansatte nemndslederne har ikke tilsvarende grunnlovsvern mot oppsigelse, som det dommere har.  
 
Fagkyndige medlemmer som deltar i de enkelte avgjørelser er også godkjent/utnevnt  av departementet ved at myndigheten for dette er delegert til det organ dette har ansvar for i denne forbindelse, og godkjenningen er begrenset i tid til noen år av gangen.

De fagkyndige medlemmene har dessuten i svært mange tilfeller tilknytning til det offentlige barnevernet eller private barnevernstiltak, og faren er stor for at de fagkyndige har kollegiale relasjoner med representanter for den offentlige part.

Institusjonen er avhengig av departementet, og dette gjør at kravet til uavhengighet ikke kan anses oppfylt.

Den norske offentlige argumentasjonen
Norske offentlige myndigheter har argumentert for at fylkesnemndsordningen er lovlig, fordi det gis mulighet til domstolsbehandling. Det er muligens riktig, men det gjelder et helt annet spørsmål enn spørsmålet om effektuering av nemndas vedtak før slik behandling har funnet sted.
 
Del denne siden: