Meddommere gav blaffen i EMK og EMD

Dommen som falt i Moss tingrett i dag er ikke mindre enn en rettsskandale og viser at det kan bli nødvendig å rydde opp i utvalget av hvem som kan tjenestegjøre som meddommere i barnevernsaker.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 1. oktober 2020

Følg oss på Facebook

Det er tidvis flaut å være advokat i barnevernsaker. Ikke fordi jeg skjemmes over klient, men fordi jeg skjemmes over enkelte av de andre som sitter bak andre bord i rettssalen. En dom som falt i dag er illustrerende (20-002586TVI-MOSS). Dommen er ikke mindre enn en rettsskandale og viser at det bør ryddes opp i utvalget av hvem som kan tjenestegjøre som meddommere i barnevernsaker. Det hjelper ikke å heve kompetansen på de som jobber i barnevernet, når de som skal fungere som meddommere skal kunne lage sitt eget regelverk.

Saken dreier seg om et nyfødt barn som ble tatt fra mor på sykehuset. Fylkesnemnda gav barnevernet "medhold" i at vilkårene for omsorgsovertakelse var oppfylt. Det skjedde før Norge ble felt i Menneskerettighetsdomstolen i fjor høst. Etter det er Norge felt flere ganger på samme grunnlag, dvs. krenkelse av EMK artikkel 8 om rett til familieliv. 

De to meddommerne bak dommen som falt i dag, en psykolog og et medlem fra det alminnelige utvalg, ignorerer fullstendig både norsk lov og menneskerettighetene og de brudd Norge er felt for gjentatte ganger i Menneskerettighetsdomstolen siden i fjor høst . De stemte for å ta omsorgen for et nyfødt barn, og dette ved å gå imot fagdommeren (tingrettsdommeren) i forståelsen av gjeldende regelverk slik dette er definert både i norsk lov og og i Menneskerettighetsdomstolen siden i fjor høst.

For å ta omsorgen for et nyfødt barn, kreves det etter loven at barnevernet kan bevise med overveiende sannsynlighet at forelder er ute av stand til å gi forsvarlig omsorg, også ved bruk av hjelpetiltak. Det gjelder således et skjerpet beviskrav jf. "overveiende", anslagsvis 70 til 80 pst sannsynlighet. Meddommerne i denne saken valgte i stedet å lage sin egen regel; at den som skal ha omsorgen selv må bevise eller sannsynliggjøre med minst 50 pst sannsynlighet, at en har tilstrekkelig gode evner i dag. Således uttalte de i dommen:

"Rettens flertall, fagkyndig meddommer (psykolog) meddommer (alminnelig medlem), er av den oppfatning at det ikke er ført bevis som sannsynliggjør nødvendige grunnleggende endringer i mors omsorgsevne etter 2017. Flertallet vurderer at mangler og svikt mht. omsorg i mors egen oppvekst har medført problemer og skader som i stor grad har påvirket og fortsatt vil påvirke mors omsorgsevne negativt. Det ses ikke sannsynliggjort at mor har fått innsikt i dette eller har startet det omfattende arbeidet som er nødvendig for å oppnå varige endringer i omsorgsevnen".

Til alt overmål fant de samme meddommerne - også stikk i strid med det EMD har uttalt gjentatte ganger - at det dreier seg om en varig oppvekstplassering slik at barnevernet heller ikke skal jobbe for tilbakeføring (gjenforening). Om dette uttalte de:

"Rettens flertall slutter seg til det omfang av samvær som Fylkesnemnda har fastsatt og med den samme begrunnelse. Gjenforening er ikke realistisk".

Fagdommer i saken (tingrettsdommeren) var naturligvis ikke enig med flertallet bestående av ikke- jurister, og kritiserte også de to meddommerne for å ikke se på situasjonen i dag i samsvar med det EMD har flagget som en hovedfeil mot Norge det siste året. Fagdommeren stemte motsatt for at fylkesnemndas vedtak skulle oppheves og uttalte:

"Rettens mindretall, tingrettsdommer x, er av den oppfatning at mors situasjon nå er vesentlig annerledes. Det kan også stilles spørsmål ved hvor relevant historikken er, sett i lys av Fylkesmannens tydelige kritikk av barneverntjenesten i 2015. 

Det er videre mangelfullt og til dels kritikkverdig av barneverntjenesten at de ikke tilbød mødrehjem/familieinstitusjon for mor og barnet ved fødselen. Det er bekreftet av kommunens representant i retten at det ikke ble fremsatt noe slikt tilbud til mor om mødrehjem. Dette til tross for at det ble diskutert i ansvarsgruppemøter. 

Et slikt tilbud får støtte av mors fastlege, mors jordmor samt mors psykolog. Mindretallet kan ikke se hva man hadde å tape på et opphold på noen måneder på en slik institusjon. Da hadde man kunnet observere samspillet mellom mor og barn på en helt annen måte enn det som tidligere var gjort av observasjoner. 

Når man tenker på hvor mye ressurser som har blitt tilført mor og familien, ville et slikt opphold, som en siste mulighet, vært en naturlig forlengelse av bistanden slik mindretallet ser det. Mor hadde tidligere vært nærmest i en konstant krisetilstand. Dette er fremhevet av blant annet Y fra (hjemmekonsulent). 

De fleste av disse stressfaktorene er nå eliminert. Mor har ansvar for kun ett barn , i motsetning til 4, hun bor alene og har flyttet til en tilsynelatende akseptabel bolig. Hennes økonomi er bedret. Fastlegen har i sin forklaring fremhevet at eliminering av stressfaktorer kan bidra til å fremme læring og tilegnelse av kunnskap. Det mener for øvrig mindretallet er en almenmenneskelig erfaring. Mor får positiv omtale av jordmor ved at hun har fulgt opp som forventet og synes å være mer opptatt av barnet enn ved tidligere graviditeter som jordmoren hadde fulgt.

Mor skal nå være mer positiv til å motta råd og veiledning ifølge jordmor. 

Videre viser mindretallet til vitnet Z som tidligere drev en barneverninstitusjon som mor hadde hatt opphold i. Han har hatt kontakt med henne jevnlig siden. Han forklarte at mor etter den siste graviditeten hadde hatt en veldig positiv utvikling og var blitt mer bevisst og voksen. 

Mindretallet er derfor av den oppfatning at nåsituasjonen, som saken skal vurderes ut fra, tilsier at det ikke kan ansees som overveiende sannsynlig, mao et skjerpet beviskrav, for at barnet vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt ved tilbakeføring til mor. 

Hun bør kunne tilbys en form for mødrehjem som kan forebygge problemer som kunne komme. Barnevernet har for øvrig i saken, etter mindretallet syn, fokusert for mye på tidligere historikk som kan ha «skygget for» den utvikling mor har hatt. 

Barnevernet har anført at de som er positive til at mor skulle fått tilbud om mødrehjem, ikke kjenner godt nok til hennes historie. Det kan være en riktig observasjon, men det kan også være at slike personer, uten denne detaljkunnskap, lettere kan se mor i et riktig perspektiv, nemlig nåsituasjonen.

Etter mindretallets syn må Fylkesnemndas vedtak oppheves. Nemnda antas stå fritt mht å tilby mødrehjem i en overgangs/prøveperiode, men mindretallet mener dette må utprøves. En ny sakkyndig utredning bør også foretas siden tidligere sakkyndig, fordi hun døde, ikke kunne føres for retten som sakkyndig vitne. Skulle det vise seg at mødrehjem/familieinstitusjon ikke er vellykket så antas nemnda å stå fritt til å vedta ny omsorgsovertakelse.