Advokat Olav Sylte
I går avgjorde Høyesterett i realiteten at krav om tilbakeføring av barn etter 4-21, ikke kan nektes behandlet med den begrunnelse at det tidligere er fastslått at barnet er blitt knyttet til fosterhjem. Problemet er imidlertid at fylkesnemndene allerede har avvist 71 saker bare siste 5 år.
Forfatter: Olav Sylte
Publisert:
16. september 2020
De siste 5 årene har norske fylkesnemnder nektet behandling av totalt 71 krav om tilbakeføring etter barnevernloven § 4-21. Kravene er blitt avvist fra behandling, med den begrunnelse at det allerede foreligger dom eller vedtak som bestemmer at barnet er knyttet slik til fosterhjemmet at det vil ta skade av å flytte hjem, og uten at det er drøftet hensynet til gjenforening med foreldre og foretatt en avveining av ulike interesser slik det ble beskrevet i Lobben-saken fra i fjor høst.
Kjennelse fra Høyesterett i går (HR-2020-1789-A), viser nå at slik avvisning kan innebære en krenkelse av EMK art. 8 også sett med norske domstolers øyne.
Sentralenheten for fylkesnemndene har gitt følgende oversikt over avvisningene:
2016: 9
2017: 14
2018: 18
2019: 16
Per 16.9.2020: 14
Disse avvisningene kan derved innebære en systematisk og alvorlig krenkelse av EMK artikkel 8 som verner om retten til familieliv, for alle de foreldre og barn som er blitt nektet behandling av krav om gjenforening. Jeg har i skrivende stund selv en slik sak til behandling, hvor barnevernet foreslår avvisning på slikt grunnlag. Hvorvidt avvisning vil finne sted i denne saken, er ikke avgjort av Fylkesnemnda enda men jeg vil tro at så ikke skjer.
Disse krenkelsene utgjør dessuten bare en liten tilleggsdel av alle krenkelser av EMK som norsk barnevern og rettssystem har gjort seg skyldig i de siste årene, og som delvis er beskrevet i media det siste året gjennom en rekke saker fra Menneskerettighetsdomstolen. Det er viktig å merke seg at det Høyesterett i en rekke kjennelser og dommer i inneværende år har bestemt har vært saksbehandlingsfeil i norske barnevernsaker behandling i rettsvesenet, bare utgjør toppen av et isfjell som har begynt å bli erkjent av norsk rettsvesen det siste året (etter Lobben-saken i fjor høst og det store antallet barnevernsaker er blitt sluppet inn til behandling i EMD).
Det fremgår av den ferske kjennelsen fra Høyesterett: