Blir vanskelige for barnevernet å splitte familier

Høyere rettsinstanser og EMD vil måtte slippe inn saker på løpende bånd slik vi har sett de siste ukene, om ikke barnevernet selv ordner opp og erklærer at de nå vil skjerpe seg.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 23. oktober 2019

Følg oss på Facebook

Lobben-saken gjelder langt mer enn en konkret adopsjonssak. Den sier at norsk barnevern har gått for langt. Avgjørelsen vil få betydning også for saker om omsorgsovertakelse, samværsfastsettelse og det å få barn hjem igjen. Det vil bli vanskeligere for barneverntjenesten å splitte barn fra deres familie. 

Barnevernrett plutselig det mest interessante juridiske fag

Norske myndigheter har ikke tilkjennegitt hvordan de vil innrette seg på menneskerettighetsdommen. Det er nok en av grunnene til at Høyesterett nå slipper inn barnevernsaker til behandling på løpende bånd. Det samme gjør EMD. Bare den siste uken har en rekke nye saker sluppet inn til behandling og barnevernjuss blitt det mest interessante juridiske fag i norsk rett.

Det meste ble kritisert

"I lys av det over nevnte" fremgår det av avgjørelsen, at menneskerettighetsdomstolen konkluderte med "krenkelse av Artikkel 8", dvs. menneskerettighetsbrudd.

Feilene som ble listet opp i forkant av konklusjonen er mange. De er dessuten helt vanlige feil i norske barnevernsaker. Bare det at EMD nå har sluppet inn 34 barnevernsaker til behandling, viser at Lobben-saken kan være den første i rekken av en massedomfellelse mot det norske samfunn.

Kritiserte at retten glemte foreldrenes interesser

For det første så kritiserte EMD at norske barnevernmyndigheter og domstoler ikke tok tilstrekkelig hensyn til foreldrene og vurderte deres rettigheter og interesser i denne typer saker. Således uttalte flertallet (fra det norske sammendraget som er inntatt i Lovdata):

Domstolen kom til at myndighetene ikke hadde foretatt en balansering av barnets interesser på den ene siden og den biologiske familiens interesser på den andre. Ifølge Domstolen hadde myndighetene i for stor grad fokusert på barnets interesser

Det har vært vanlig bernevernjuss i Norge de siste tiårene, å bare fokusere på barnets interesser. Foreldrenes egne interesser har blitt ansett irrelevant. EMD`s uttalelse på dette punkt, er særdeles interessant. Den skaper helt ny juss som Norge må forholde seg til. Nå må myndighetene også ta i betraktning foreldrenes situasjon og behov for kontakt med sitt barn.

Kritiserte samværsordningen

For det andre kritiserte domstolen (EMD) også fastsettelsen av begrenset samvær, måten samvær ble gjennomført på samt hvordan samværsobservasjoner senere ble brukt som bevis mot foreldrene. Således fremgår det om dette i det norske sammendraget fra Lovdata:

Domstolen kritiserte lagmannsrettsdommen av 2010 som opprettholdt vedtaket om omsorgsovertakelse og å begrenset samværsretten. Domstolen trakk frem at avgjørelsen bygget på at mor og barn hadde hatt svært lite kontakt, og på myndighetenes uttalelser om at barnet sannsynligvis ville forbli i fosterfamiliens omsorg. I uttalelser tilknyttet beslutningen om å begrense den biologiske morens samværsrett ytterligere, begrunnes retten til samvær med at samværet i fremtiden vil kunne gi gutten en mulighet til å holde kontakt med sine «røtter». Domstolen kritiserte denne slutningen, da formålet med samværet ikke ble begrunnet i en målsetning om gjenforening av den biologiske familien, slik Domstolens praksis legger opp til.

Gjennomføringen av samværet mellom moren og barnet ble også trukket frem som kritikkverdig. Moren ble ikke gitt gode muligheter til å knytte seg til barnet sitt på en avslappet eller fri måte. Domstolen påpekte at myndighetene i liten grad hadde bidratt til å gjøre besøkene og samværet vellykket, ved for eksempel å søke alternative omgangsformer.

Samværets omfang og begrunnelse tilsa ifølge Domstolen at de var lite egnet som bevis som kunne si noe om morens omsorgsevne.

Det  særlig uttalelsen om at "formålet med samværet ikke ble begrunnet i en målsetning om gjenforening av den biologiske familien, slik Domstolens praksis legger opp til" som er interessant. 

De siste årene har samværet i norske barnevernsaker stort sett blitt satt til mellom 3 og 6 ganger der omsorgen er blitt tatt, og da under henvisning til hva Høyesterett tidligere har uttalt om at dette er en "normalordning" ved "langtidsplassering". Det EMD her uttaler, er nærmest det stikk motsatte av norsk praksis. 

EMD uttaler at samværsfastsettelsen skal skje ut fra en målsetting om tilbakeføring og ikke "oppvekstplassering" som er det vanligst forekommende i dag. Som en digresjon kan det nevnes at i Lovdatas utvalg av fylkesnemndssaker, så får en ved søk treff på over 600 saker hvor ordene "oppvekstplassering" eller "langtidsplassering" er blitt benyttet. Det utgjør en betydelig andel av de i overkant av 2000 sakene som er medtatt i Lovdatas fylkesnemndsbase, og som inneholder mange andre sakstyper enn omsorgsovertakelse og samvær.

Kritiserte bruken av gamle opplysninger

For det tredje kritiserte EMD norsk domstols bevisvurdering, nærmere bestemt at denne ikke bygget på situasjonen i "nåtid". EMD fant domstolens bevisvurdering

 "bemerkelsesverdig da den vektla noen vitneuttalelser om morens manglende omsorgsevne, mens informasjon om at hun i mellomtiden hadde fått seg en stabil bosituasjon, giftet seg og fått et nytt barn, ikke ble tillagt avgjørende vekt."

Norsk domstol behandlet Lobbens sak om adopsjon basert på en eldre sakkyndig utredning fra da omsorgen ble tatt. Dette fant EMD i seg selv kritikkverdig og det fremgår av det norske sammendraget:

Behandlingen av saken bygde på flere rapporter om morens psykiske helse. Blant annet bygget tingrettens dom på to rapporter utarbeidet i 2009 og 2010 i forbindelse med barnevernets vedtak om akuttplassering i midlertidig fosterhjem og vedtaket om omsorgsovertakelse. Da spørsmålet om fratakelse av foreldreretten og adopsjon ble behandlet for tingretten, var moren som nevnt i en annen bo- og samlivssituasjon enn hun hadde vært i tidligere. Domstolen kom til at mangelen på en fersk undersøkelse av morens omsorgsevne begrenset bevisvurderingen betydelig, og at tingretten som følge av dette ikke hadde vurdert morens omsorgsevne på en tilstrekkelig grundig måte

Kritiserte bruken av generelle uttrykk 

For det fjerde kritiserte EMD norsk domstols bruk av generelle uttrykk og lite spesifikasjon/konkretisering, spesifikt i dette tilfellet ved bruken av uttrykket "sårbart barn" . Det fremgår om dette i sammendraget:

Domstolen fastslo videre at tingretten tolket kravene til morens omsorgsevne i lys av at barnet måtte anses å være et særlig sårbart barn. Domstolen kritiserte tingrettens avgjørelse da den i liten grad redegjorde for hva sårbarheten innebar, eller hvilke særlige omsorgsevner den stilte krav til. Domstolen kritiserte videre tingretten for å bygge avgjørelsen på guttens stadige sårbarhet, uten å forklare hvorfor han fortsatt var «sårbar» etter mange år i fosterhjemmets omsorg

Haster med at barnevernsmyndighetene uttaler seg

Verken regjeringsadvokaten eller sentrale norske barnevernmyndigheter har gitt uttrykk for at norsk barnevern generelt har trådt feil. Det er beklagelig, for det betyr at lokale barnevernskontor følger de gamle instruksene og praksisen de har fulgt i senere tid.

Høyere rettsinstanser og EMD vil måtte slippe inn saker på løpende bånd slik vi har sett de siste ukene, om ikke barnevernet selv ordner opp og erklærer at de nå vil skjerpe seg.