Bilde: vannscooternorge.no
Departementet støtter scooterne
Ordførerne mottok instruks fra departementet i dag. Ikke fritt frem for kommunene å forby vannscootere likevel.
Publisert: 7. juni 2017
Det er ikke anledning til å fastsette lokale fartsforskrifter med med begrensninger kun for spesifikke fartøytyper, f.eks. for vannscootere, fastslår Samferdselsdepartementet i en instruks til landets ordførere i dag.
Instruksen som er kalt "veileder" ble sendt ut i går ettermiddag fra departementet og antas å være mottatt av alle landets ordførere i dag. I instruksen fremgår det om fartsbegrensningsregler gitt i medhold av havneloven følgende:
En lokal fartsforskrift vil gjelde for alle typer fartøy, med de unntak som er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften § 6. Det er altså ikke anledning til å fastsette lokale fartsforskrifter med begrensninger kun for spesifikke fartøytyper, f.eks. for vannscootere.
Tidligere var disse lokale forskriftene om fart hjemlet i Sjøloven. Les mer om årsaken til opphevelsen den gang her.
Når det gjelder reguleringer ut fra sikkerhet og miljø som både jeg og andre advokater har uttalt oss om tidligere, har departementet i instruksen uttalt:
Den nye § 9A i forskriftsmalen innebærer en ytterligere klargjøring av at bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy kan reguleres særskilt gjennom lokale ordensforskrifter, når slik særregulering er nødvendig «for å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv». Samtidig medfører forskriftsendringen at lokale reguleringer av bruk av vannscooter mm. ikke lenger skal godkjennes av Kystverkets hovedkontor, med mindre det i tillegg fastsettes andre reguleringer i forskriftsmalen § 10. Kystverket vil fortsatt gi kommunene generell veiledning om utarbeidelse av lokale ordensforskrifter.
Dette kravet om at et "uttak" av vannscootere fra sjøen er "nødvendig", er det samme som jeg skrev for noen dager siden og som medførte at flere ordførere og representanter fra Naturvernforbundet gikk kraftig til personangrep på meg. Les mer om mitt tilsvar til deres påstander her.
Kravet til "nødvendighet" fremgår for øvrig også av FN`s konvensjon om sivile og politiske rettigheter som er bindende for Norge. I artikkel 12 fremgår:
1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til å bevege seg fritt der og til fritt å velge sitt bosted.
3. I de forannevnte rettigheter skal det ikke gjøres andre begrensninger enn slike som er fastsatt ved lov, som er nødvendige for å beskytte den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), den offentlige helse eller moral eller andres friheter og rettigheter, og som er forenlige med de andre rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon.
Som om dette ikke var nok, fremgår det endatil av Grunnloven som ordførerne burde kjenne til. I Grunnloven § 106 fremgår således:
Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der.
EU-menneskerett vil derved også kunne styre norske ordføreres mulighet til å begrense muligheten for anvendelse vannscooter, jf. det jeg skrev om EU-rettens inntog i grunnlovstolkningen for noen dager siden. Les mer om det her.
Det er også mulig at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 som verner om retten til privatliv kan anvendes. Også denne bestemmelsen oppstiller krav til "nødvendighet" for myndighetsinngrep. Menneskerettighetsdomstolen avgjorde i går en sak etter denne bestemmelsen og hvor Tyrkia ble dømt for brudd på bestemmelsen, for brudd på den "personlige integritet" i sykehussammenheng. Bestemmelsen omfatter således åpenbart mer enn familielivet i hjemmet. Les mer om det her.
Etter at departementet i instruksen nå har uttalt det samme uten å gå nærmere i dybden på rettskildeanvendelsen jeg her nevner, fremgår så bl.a. følgende:
Ved utferdigelse eller endring av en lokal ordensforskrift må kommunen foreta en avveining av hvilke ulike hensyn og interesser som skal ivaretas gjennom eventuelle begrensninger i den tillate bruken av farvann og havner. Det kan f.eks. være tale om prioriteringer mellom ulike brukergruppers utnyttelse og bruk av farvannet, eller avveining av interesser knyttet til fri ferdsel og bruk av sjøområder, holdt opp mot hvilken påvirkning ulike typer bruk av farvannet vil ha på de naturlige og etablerte omgivelser i kystsonen. Her vil også interesser tilknyttet landsiden kunne være relevante reguleringshensyn, f.eks. interessen i å ivareta et godt friluftstilbud, hensynet til fastboende og hyttebeboere eller for ivaretakelse av miljøet i kystsonen for øvrig.
I denne vurderingen vil det altså være avgjørende at en regulering av bruk av vannscooter eller andre fritidsfartøy faktisk er egnet til å bidra til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, ivaretakelse av miljø eller til tilretteleggelse for et attraktivt friluftsliv, og at en slik regulering også står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til de aktuelle farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å påse at eventuelle reguleringer av bruk skjer innenfor de rammer som følger av havne- og farvannsloven og forskriftsmalen.
Det sistnevnte, "innenfor de rammer som følger av havne- og farvannsloven", innebærer imidlertid at reguleringen fortsatt må være "nødvendig" som nevnt innledningsvis i instruksen.
Departementet har også gitt eksempler på hva kommunen kan regulere etter denne hjemmelen. Om dette er det uttalt:
Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av vannscooter mm. kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land, f.eks. av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Et annet eksempel kan være forbud mot aktivitet som forstyrrer effektiv havnedrift.
Selv formulerte jeg dette slik i min artikkel, for det tilfellet at det kan innføres noen begrensninger i det hele tatt:
"begrensningen vil ikke kunne gjøres større geografisk enn det som er nødvendig for å oppnå målet".
Med dette har departementet gitt full støtte til synspunktet om at loven ikke hjemler totalforbud mot denne typen farkoster til sjøs. Det er en full seier for vannscooterfolket, i hvert fall foreløpig i debatten som raser i media i dag.
For ordens skyld nevner jeg at jeg bare er "writer" i denne saken og ikke advokat for noen av partene.
Du finner flere nyheter i vår NETTAVIS.
