Kan ikke forby vannscootere likevel!

Det viser seg nå at kommunene kanskje ikke kan forby vannscootere likevel. Ordførere som allerede har påbegynt arbeidet med å innføre forbud, vil kunne få problem.

Publisert: 3. juni 2017

Følg oss på Facebook

En rekke kystkommuner har den siste tiden varslet at de jobber på spreng med å innføre forbud mot vannscooterbruk. Det kan være at anstrengelsene blir forgjeves. Det viser seg nemlig at loven egentlig ikke gir kommunen særlig med mulighet til å begrense vannscooterbruken likevel.

Havne- og farvannsloven § 14 gir kommunen bare adgang til å regulere bruk av fartøy, når hensynet til

a) god fremkommelighet,

b) trygg ferdsel og

c) forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet

krever det.

Det er nettopp avslutningen i bestemmelsen, ordlyden "krever det", som er problemet. Denne delen av lovens synes å ha blitt oversett da departementet sendte høringsbrev til kommunene, og informerte om at de kunne gjøre som de ville om det sentrale forbudet ble opphevet.

Vilkåret "krever det" er er synonym med "nødvendig" og er et såkalt rettsvilkår ettersom det fremgår av lovteksten. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig at noen eller flere synes at vannscootere ikke er greit, at det «ville vært mye bedre» uten, at de bråker fælt og skremmer folk og fulg.

Kommunen må ut fra vilkåret dokumentere at minst ett av alternativene a) til c), eller at de samlet sett, innebærer at det er nødvendig å regulere vannscooterbruken. En regulering kan kan videre ikke strekkes lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålene a- c.

Så vidt jeg har forstått, har ingen påstått og langt mindre dokumentert, at skipstrafikk og annen ferdsel til sjøs har blitt spesielt problematisk som følge av vannscooterbruk (bokstav a).

Det er heller ikke påstått eller dokumentert at det er konstatert høyere skadefrekvens som følge av vannscooter, sammenlignet med for eksempel båttyper som Rib. En spekulasjon om at det skal skje flere ulykker i fremtiden er irrelevant. Ordlyden «krever det» innebærer antakeligvis at problemet må være konstatert.

Alternativ c) er vanskeligst. Herunder faller støy- og miljøhensyn. Det kan være enkelte områder som ikke er nasjonalparker og allerede har forbudssone, som kommunen i samarbeid med for eksempel Fylkesmann eller andre faginstanser, mener er særlig sårbare og vil ta skade av akkurat vannscootere. Selv har jeg noe problem med å forstå hva slags problem dette skulle være, som for eksempel ikke blir utløst av andre speedbåter, Rib og andre tillatte fartøy.

Uansett må problemet konstateres og dokumenteres først som nevnt, før forbud innføres og begrensningen vil ikke kunne gjøres større geografisk enn det som er nødvendig for å oppnå målet. Et totalforbud mot vannscootere er det uansett ikke hjemmel for i loven.

Jeg velger for øvrig å peke på at slik loven er gitt, så er hensynet til enkeltpersoner/privatpersoner som har hytter og annen eiendom langs kysten ikke særlig relevant ved noen av alternativene a) - c).

Jeg tipper at ordførere som allerede har påbegynt arbeidet med å innføre forbud vil få et forklaringsproblem i retten, når de skal forklare og dokumentere nødvendigheten i forbudet endatil før scooterene er sjøsatt.

Tre dager etter at jeg publiserte denne artikkelen, den 9.6.17, og beskrev kravet til "nødvendighet", har departementet laget en instruks og tatt med kravet om nødvendighet. Les instruksen her.

LES OGSÅ:

Du finner flere av våre artikler i vår egen NETTAVIS.