EU kan påvirke norske barnevern- og straffesaker!
Få vet at Europarådets Menneskerettighets-charter kan påberopes i norske straffe- og barnevernssaker via Grunnlovens regler om menneskerettigheter.
Publisert: 6. juni 2017
Alle vet at straffe- og barnevernssaker i hovedsak faller utenfor EØS-området og derfor ikke kan styres av EU`s sentrale organer, herunder EU-domstolen, gjennom EØS-loven. Det imidlertid svært få vet, er at EU-retten likevel kan anvendes ved tolkningen av grunnlovens bestemmelser om menneskerettigheter. Akkurat det kan ha stor betydning for tolkningen av en rekke sentrale myndighets-bestemmelser.
EU-retten om menneskerettigheter, Europarådets Menneskerettighetscharter som ble "ratifisert" ved Lisboa-traktaten i 2009, kan derved få en indirekte betydning for både norske barnevernssaker og straffesaker. Det er egentlig bare opp til advokaten og parten i den enkelte sak, å sette seg inn i fransk-skrevne avgjørelser og anvende "rettskildene" i den konkrete sak.
Dette er noe annet enn at norske borgere tar opp menneskerettigheter som tema i EFTA-domstolen (hvilket antas være vanskelig i andre saker enn de som går på arbeid og økonomiske spørsmål). Advokat Ane Grimelid i Hjort har skrevet godt om EFTA-domstolen og dens potensiale for norske menneskerettigheter her.
Bakgrunnen for at EU-retten slår inn i norske barnevernssaker og straffesaker også utenom EFTA-domstolen, er at da Grunnloven ble endret i 2014 og ble gitt flere tillegg om menneskerettigheter, blant annet retten til privatliv, så var EU-retten en av de store inspirasjonskildene.
Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen holdt et foredrag sommeren 2015 for EFTA. I note 38 i hans manuskript skrev han følgende:
Det forberedende arbeidet til de konstitusjonelle endringene i 2014 viser imidlertid at de internasjonale menneskerettighetsavtalen ikke var den eneste inspirasjonskilden (til Grunnloven). Man så også på EUs charter om grunnleggende rettigheter, både for å bestemme hvilke rettigheter og friheter som skal inkluderes i grunnloven og om den detaljerte strukturen og utformingen. Det må antas at saksbehandlingen om grunnleggende rettigheter fra EU-domstolen kan tas i betraktning ved tolkningen av parallellbestemmelsene i grunnloven, la oss si om retten til respekt for privatlivet eller den generelle regelen om barnets beste skal være et primært hensyn.
EU-retten innebærer således relevante rettskilder for tolkningen både av Straffeprosesslov og Barnevernlov, via Grunnloven. Med Torstein Eckoffs begrepsbruk er EU-retten å anse som "forarbeider" og "formål" til mange sentrale Grunnlovsbestemmelser om menneskerettigheter i dag.
Les flere av våre artikler HER.
Fra vårt gamle arkiv:
Du finner flere artikler i vår NETTAVIS.
NYERE SAKER:
