Advokatstanden må gå i "kamp"

Bilde: Illustrasjonsbilde, Gettyimages

Advokatstanden må gå i "kamp"

Alle kan kreve dom på brudd på EMK i barnevernsak som går for nemnd eller rett. Det er dessuten fri rettshjelp. Vi anbefaler alle å benytte muligheten og ta "slosshanskene" på. På denne måten kan vi få et bedre barnevern.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 25. juni 2017

Mange undrer seg over hvordan norsk barnevern har kunne utviklet seg de siste årene, slik at det i dag er europeisk rekord i antall saker til behandling i menneskerettighetsdomstolen og det begås lovbrudd med opp mot 90 prosent i etaten. Forklaringen er nok sammensatt, og en faktor kan ha vært at motvekta i den samlede advokatstanden som skulle "forsvart" de private familiebånd har vært for svak.

Advokatstanden må ta kampen

Advokatstanden kan åpenbart gjøre mer. Det er første gang i løpet av mine 17 år som advokat jeg har sagt noe slikt. Tiden er imidlertid inne for å utfordre regelen i det advokatetiske regler, om at du ikke skal snakke ufordelaktig om dine egne. Jeg tør gjøre det, for ingen kan bevise at jeg ikke samtidig omtaler meg selv. Derfor er det tillatt.

For det første bør alle advokatene gå grundig inn i saksbehandlingsreglene som gjelder på feltet, og særlig de reglene som fremgår av EMK - uavhengig av om dette har direkte betydning for sakens materielle utfall eller ei. Dette dreier seg om høy faglig standard med system og kvalitetssikring av alle saker en har. De advokatene som tar på smilebåndet av å lese det jeg skriver her, bør kanskje vurdere å jobbe med andre saker enn straff og barnevern.

Vårt kontor har de siste årene gått over til å benytte en egen "prosedyre" med arbeidsdokument, som vi nå også legger åpent tilgjengelig på nett.

Dette verktøyet inneholder de viktigste oppdateringene av saksbehandlingsregler som det er relevant å vurdere løpende i 4-12 sak. Vi kan dokumentere en betydelig økning av andel saker "vunnet" de siste årene, og siste dokumenterbare statistikk viser at vi er 400 prosent bedre enn landsgjennomsnittet slik dette presenteres av Bufdir. Vår "prosedyre" antas å ha vært en medvirkende årsak.

For det andre bør advokatene være observant på obiter dictumet i Erdinc-saken nylig, og vurdere å inngi politianmeldelse ved forsettelige lovbrudd. Som det fremgår plikter politimyndigheten å etterforske slike anmeldelser, ellers vil en slik unnlatelse selv kunne innebære et konvensjonsbrudd.

Må presse barnevernet gjennom rettssystemet

Til slutt må det startes på toppen av rettssystemet og "presses" nedover helt til det enkelte barnevernkontor har fått tilstrekkelige EMK-brudd på seg. Det er slik advokatene kan "tvinge" myndighetene til å følge jussen vi har.

I dag slippes bare 5 prosent av ankene i barnevernsaker inn til ny behandling i lagmannsretten, og advokatstanden kan gjøre en del for å øke dette tallet betraktelig. EMK artikkel 13 antas å gi anledning til det.

Alle som mener det foreligger brudd på EMK i sak som går for nemnd/rett, kan nemlig kreve at nemnda eller retten avsier egen "dom" om krenkelsen (dvs. alt fra saksbehandling, sendrektighet og andre forhold som faller under EMK). Dette bør nedlegges egen påstand om dette, f.eks.:

X kommune v/ordføreren har krenket EMK artikkel 8.

Viktig ankegrunnlag

Lagmannsretten kan heller ikke nekte å slippe inn anken om tingretten har unnlatt å ta stilling til et slikt krav (forutsatt at nemnda ikke har foretatt den nødvendige "reparasjon" med slik fastsetting i slutningen.

Dersom det ikke fremstår som åpenbart at det ikke foreligger krenkelse, og nemnda eller tingretten ikke har "reparert" denne ved eget punkt i slutningen, antas lagmannsretten uansett å måtte slippe anken inn til behandling av dette punkt, dvs. uavhengig av om hovedspørsmålet om omsorgsovertakelse eller tilbakeføring evt. samvær slippes inn eller ei.

Det antas i slike saker dessuten å ville være krav på fri rettshjelp som om lagmannsretten skulle ha behandle hovedsaken. Noe annet antar jeg også vil kunne innebære en krenkelse av kravet til "effektiv" klageadgang i EMK artikkel 13.

Den her nevnte muligheten fremgår egentlig direkte av EMK artikkel 13 som fastslår:

Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap.

Regelen er dessuten allerede anvendt av Høyesterett, bla. i Rt-2014-900 (som gjaldt EMK artikkel 8 og straffesak).

Saken fra 2014 dreide seg om en siktet som ble sittende for lenge i politiarresten. Det ble anført at dette var i strid med EMK artikkel 8. Det ble ikke krevd egen punkt i slutningen, om at det forelå krenkelse, men forsvareren anførte i stedet straffereduksjon i påstanden "anses på mildeste måte". Det ble det imidlertid ikke gitt verken av tingretten eller lagmannsretten, som begge mente at det burde holde med såkalt "utvidet varetektsfradrag".

Tingretten tok derfor ikke stilling til spørsmålet om krenkelse, fordi retten mente at et slikt konvensjonsbrudd uansett måtte anses "reparert" ved dette "utvidede varetektsfradraget" som egentlig var "ordinært", og det ble vist til en uttalelse om dette i Rt-2014-479. Dette var lagmannsretten også enig i, og nektet å fremme anken til ny behandling som 2. instans. Lagmannsretten uttalte:

«I dette tilfellet har tingretten ikke tatt stilling til hvorvidt det forelå konvensjonsbrudd, men har lagt til grunn at et eventuelt brudd under enhver omstendighet må anses reparert ved det utvidede varetektsfradrag som er gjort. Etter lagmannsrettens vurdering har tingretten gitt en tilstrekkelig begrunnelse for sitt resultat".

Høyesterett var derimot ikke enig i at "utvidet varetektsfradrag" var tilstrekkelig "reparasjon", og uttalte:

Utvalet er kome til at avgjerdsgrunnane hos lagmannsretten ikkje er tilstrekkelege. Når tingretten ikkje tok stilling til om det låg føre konvensjonsbrot, og dessutan la til grunn at eventuell konvensjonsstrid ikkje gav grunnlag for varetektsfrådrag ut over det ordinære utvida varetektsfrådraget ved isolasjon, låg det føre omstende ved tingrettsdommen som lagmannsretten skulle ha drøfta nærare i vedtaket. Utvalet viser til dei særlege omsyna som gjeld ved prøving i høve til EMK.

Må kreve dom på konvensjonssbrudd

I barnevernsaker er det vanskelig å se at det kan finnes annen "reparasjonsmulighet" enn at krenkelse fremgår av slutningen i nemndsvedtak eller dom. Derfor anbefales dette som virkemiddel fra advokatstanden i tiden fremover.



Del denne siden: