ECHR
Plikter å ta tjenestefeil på alvor
Obiter dictum fra EMD: En menneskerett etter EMK art. 8 å få etterforsket og straffet tjenestemenn som forsettlig har brutt lov om personlig integritet. Gjelder offentlig ansatte som håndterer mennesker.
Publisert: 8. juni 2017
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har slått fast at det er en menneskerett å få etterforsket og dømt tjenestemenn som har forbrutt seg mot lover som gjelder personlig integritet. Det innebærer en betydelig del av norsk lovverk innen forvaltningsretten; f.eks. barnevern, politi og annen tvangsmyndighet rettet mot enkeltpersoner.
Det er Erdinc-dommen som vi omtalte for et par dager som fastslår dette i et såkalt "obiter dictum". I dommens pkt. 59 fremgår:
"Oppgaven til menneskerettighetsdomstolen er å overvåke effekten av de virkemidlene som klagerne har fått benytte og dermed avgjøre om rettssystemet har sikret forsvarlig gjennomføring av den lovgivende og det regulerende rammeverket landet har og som er utformet for å beskytte retten til fysisk integritet av pasientene (denne saken dreide seg om legefeil, Red anm).
Dette innebærer å undersøke klagernes påstander om lovbrudd og å straffe brudd på regelverket.
Uttalelsen var ikke nødvendig for avgjørelsen av saken (derfor obiter dictum). Tyrkisk politi henla riktignok anmeldelse av legene uten særlige undersøkelser, men domstolen fant at Tyrkia uansett hadde brutt EMK artikkel 8 på et annet grunnlag. Les mer om det andre og fellende grunnlaget her.
Et "obiter dictum" må imidlertid legges til grunn som "gjeldende regel" på området slik at også norske myndigheter må innrette seg etter det.
Ikke enhver tjenestehandling rammes av uttalelsen. EMD oppstilte et krav om forsett. Domstolen uttalte:
Etter omstendighetene i denne saken, anser domstolen det ikke nødvendig å dvele ved straffeforfølgelsen fordi, som tidligere nevnt, den prosessuelle forpliktelse i henhold til artikkel 2 i konvensjonen ikke nødvendigvis krever at staten sikrer straffeettsforfølgelse i medisinsk uaktsomhets-tilfeller (se i samme retning (Delice v. Turkey (desember), nr 38804/09, § 54, 10. november 2015).
Dette betyr antakeligvis at en kan kreve etterforskning av alle saker om personlig integritetskrenkelse, hvor det pretenderes at tjenestemann har utvist forsett (begått eller unnlatt handling med vitende og evt. vilje). Dersom det er åpenbart at det bare dreier seg om simpe uaktsomhet, rammes antakeligvis ikke retten til straffeforfølgelse av EMK art. 8, men retten til sivil forfølgelse står naturlig nok ved lag.
Dersom det videre viser seg under etterforskningen at tjenestemann har utvist tilstrekkelig skyld, dvs. mer enn simpel uaktsomhet, har den krenkede krav på at saken avgjøres med en straffesanksjon mot vedkommende.
Norsk politi har i en årrekke uttalt at de f.eks. ikke etterforsker anmeldelser om brudd på taushetsplikt. Dette gjelder integritetskrenkelser og antas vanligvis omfattes av EMK art. 8. Jeg vil anta at denne "instruksen" vil kunne innebære brudd på EMK art. 8.
Likeså vil en rekke andre tjenestehandlinger fra offentlige tjenestemenn i dag, som i praksis anses ikke-straffbare, rammes av regelen EMD nå synes å ha trukket opp.
