Busk og trær til sjenanse for naboen!
Hekk, trær og prydbusk er blant de største tvistetemaene mellom naboer på vårparten. Her finner du regelverket.
Publisert: 11. mai 2017
Det er vår, ingen tvil om det - og vinteren har gjort at problemene har vokst seg til igjen. Det dreier seg om hekk og trær som er blitt til stort besvær.
Hekk, trær og prydbusk er blant de største tvistetemaene mellom naboer på vårparten, og jeg skal her kort angi regelverket som alle må forholde seg til - enten en liker det eller ei.
Eier kan i utgangspunktet fritt beplante sin egen eiendom som en vil, men det gjelder noen begrensninger. For eksempel kan reglene om siktlinje og avstand til offentlig vei, gjøre at mange må begrense seg noe. Disse og andre offentligrettslige regler, skal jeg ikke kommentere nærmere her. Jeg skal bare kommentere de såkalte privatrettslige regler som gjelder mellom naboer, og da i forhold til busk og trær som er temaet her.
Begrensninger i henhold til privat avtale
Dersom det er inngått avtale mellom naboene om høyde på vekst, vil en slik avtale være bindende (negativ servitutt). Det er imidlertid viktig at den som ønsker en slik avtale på naboens eiendom, også sikrer den med tinglysning på naboens eiendom. Ellers risikerer en at ny eier ved kjøp av eiendommen sletter retten ved god-tro erverv.
Begrensning etter naboloven § 3 - avstandsregelen
Etter naboloven § 3 har en ikke rett til å ha stående tre på egen eiendom nærmere naboens grense, enn "tredjeparten" av trehøyden. Et grantre som er tre meter høyt, må derfor stå minst en meter fra grensa til naboen
Det er en forutsetning for at denne bestemmelsen gjelder; nemlig at treet er til skade eller spesiell ulempe for naboen. Dersom treet uansett ikke er dette, så gjelder ikke avstandsregelen.
Hva som er spesiell ulempe, avhenger av en konkret vurdering. Grensetilfeller kan være at flere av de beste "soltimene" på terrassen forsvinner, at stua blir mørkere enn nødvendig store deler av dagen osv. Hvorvidt dette vilkåret er oppfylt, avhenger av en konkret vurdering og en bør kontakte advokat om en er usikker og ønsker å ta spørsmålet opp med naboen.
Unntaksvis kan en eier likevel kreve at treet blir stående nærmere enn det tredelsregelen skulle tilsi, nemlig dersom det etter en konkret vurdering anses litt viktig for eieren. Loven bruker begrepet "nemndande om å gjera for eigaren eller naturmangfaldet på staden å ha treet ståande". Det motsatte av dette er ubetydelig eller bagatellmessig.
Eksempel på at hva som kan ha tilstrekkelig betydning for eieren, kan være støyreduksjon, innsynsbegrensning osv. Ja endatil rent estetiske hensyn kan kvalifisere til å si at det er "nemnande om å gjera" å ha treet stående for naboen.
Hensynet til "naturmangfaldet" kan være at treet inngår i noe som er viktig for faunaen, dyrearter, fugler osv.
Særregel for hekk
Det gjelder en særregel for hekk. Denne innebærer at det gjelder et unntak fra tredels-regelen som er nevnt ovenfor. Etter spesialregelen kan hekk alltid kan stå helt inntil grensa, så fremt den ikke overskrider 2 meter i høyde.
Hvordan beregne høyden?
Det kan i skrånende og kupert terreng oppstå vanskelige spørsmål om hvordan høyden skal beregnes. Det blir for omfattende å gå nærmere inn på ulike beregningsmåter her. Det får heller leseren spørre en advokat om i forhold til vurdering av sak, om det skulle være behov for det.
Begresning etter naboloven § 2 - uturvanderegelen
Den bestemmelsen som oftest påberopes ved nabotvister som gjelder trær og busk, er naboloven § 2. Dette er en skjønnsmessig bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en fullstendig avveining mellom nytteverdien for eieren på den ene siden og ulempen for naboen på den andre. Bestemmelsen lyder som følger:
Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Denne bestemmelsen innebærer på samme måten som tredels-regelen omtalt ovenfor, en form for interesseavveining mellom navoene. Generelt vil en vanskelig kunne forestille seg at tre og busk som ligger innenfor avstandsregelen etter § 3, og som anses lovlig etter denne bestemmelsen, kan anses ulovlige etter § 2 men unntak kan alltid tenkes. Det er først og fremst der veksten er utenfor avstandsregelen, at bestemmelsen i § 2 får selvstendig praktisk betydning.
Et eksempel fra rettspraksis
Naboen krevde beskjæring av en tujahekk og felling av et furutre i grenseskillet mellom egen og naboens eiendom. Da naboen flyttet inn, begynte den andre å sette opp en tjuahekk i grensa, istedet for gjerde. Derved fikk han mindre innsyn fra den nye naboen. Det ble diskusjoner mellom naboene, men det ble den gang hekken ble plantet ikke inngått noen avtale om fremtiden.
Etter 3 - 4 år, hadde hekken vokst seg stor og tett. Eieren klippet den jevnlig, til mellom 2 og 2,5 meter høyde, avhengig av terrenget. Naboen krevde så lavere høyde. Samtidig krevde han fjerning av et furutre, som skygget for sola og utsikten. Saken ble brakt inn for både tingretten og senere lagmannsretten, og naboen tapte i begge instanser.
I forhold til spørsmålet om anvendelse av naboloven § 3 (høyderegelen), kom retten til at både hekken og treet lå innenfor avstandsvilkåret.
Imidlertid fant retten at det var viktig for eieren å ha begge deler for å skjerme sin uteplass og sine stuer mot innsyn fra kjøkkenet og terassen til naboeiendommen. For treets del, viste retten også til at det estetisk passet inn i området.
Retten la ved interesseavveningen etter § 3, vekt på at hekken ikke hindret naboen i å se over byen, samtidig som den "skjermet" eieren mot sjenerende innsyn fra naboen. Det ble også vektlagt at furutreet bare begrenset utsikten til naboen fra kjøkkenvinduet. Det er vel grunn til å anta at dette kunne ha blitt noe annerledes om det dreide seg om utsiktsreduksjon fra stua/uteområde.
Retten gav uttrykk for at utsiktsreduksjonen i denne saken i realiteten nesten bare var mot eierens bolig, fra stua, terrassen og uteområdene til naboen. Det ble ikke ansett som særlig rimelig for retten at naboen skulle ha et slikt innsyn til eieren av hekken, sett i forhold til eierens behov for privatliv.
Til slutt la retten vekt på at furutreet stod på samme plass, da naboen kjøpte sin eiendom.
Retten konkluderte med at naboen ikke kunne kreve beskjæring etter høyderegelen i § 3.
I forhold til spørsmålet om anvendelse av uturvanderegelen i § 2, kom retten til samme resultat. Her argumenterte naboen for at eieren burde kunne sette inn sotede vinduer slik at det derved ikke ble innsyn som følge av dette. Retten anså ikke dette for rimelig i interesseavveiningen, og viste for øvrig til den samme argumentasjon som i forhold til drøftelsen etter § 3.
Greiner og røtter vokser over på naboens eiendom
Trær og busk som står i grenselinja til naboen, vil alltid ha røtter som vokser over på naboens eiendom (under grunnens overflate). Det forekommer også ofte at greiner fra høye trær, stikker over grensa. Her oppstår spørsmål om naboen kan beskjære dette, evt. etter å ha varslet naboen.
I utgangspunktet har en eier som nevnt ovenfor eksklusiv rett over egen eiendom, og skulle således uten varsel kunne fjerne det som kommer over på egen eiendom enten det er over eller under bakken. Slik er det imidlertid ikke. Det gjelder en spesialregel om dette, og den er inntatt i naboloven § 12.
Av denne bestemmelsen fremgår det at "Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid."
Rettssak
Ved uenighet mellom naboene kan det bli rettssak. Denne starter vanligvis ved klage til forliksrådet etter varsel om rettslig prosess er gitt skriftlig. Her kan partene møtes evt. med advokater, og inngå et forlik om saken. Dersom partene ikke ønsker det eller greier å bli enige, vil saken måtte innledes for domstolene ved vanlig rettssak.
De fleste har forsikring som dekker advokatkostnader med forliksklage eller sak for retten. Forsikringen gjelder imidlertid ofte først fra det tidspunkt det er konstatert at partene/naboene ikke kan bli enige på egen hånd. Vi anbefaler derfor alltid de som henvender seg om å først kontakte naboen selv for å se om enighet kan oppnås uten advokatbistand.
