Illustrasjonsbilde: Advokatfirmaet Sylte AS
Det fremgår ikke av skrivet om barnevernlederen har tenkt muligheten for at det kan være barnevernkontoret selv som er barnevernfiendtlig, og som ikke er egnet til å jobbe med saker som gjelder barn.
Forfatter: Olav Sylte
Publisert:
15. september 2018
Et barnevernkontor i midtnorge har tapt en rekke av barnevernsaker mot ei 7-barns mor. Den siste dommen falt i sommer. Barnevernlederen påstår nå at denne dommen er ugyldig. Som begrunnelse fremføres det oppsiktsvekkende påstander, blant annet at en av de fem dommerne er så barnevernfiendtlig, at vedkommende er uegnet til å dømme i saker som gjelder barnevern.
Påstandene fremgår av et brev som kommuneadvokaten nå har sendt til Norges Høyesterett.
Vi har skrevet om kvinna tidligere, og de ulike sakene som det lokale barnevernkontoret har tapt. Den siste dommen som falt nå i sommer, trodde vi var en sluttstrek for en svært omfattende rekke av saker både i Norge og Sverige. Rekken av saker har vært et stort knusende nederlag for det aktuelle barnevernkontoret.
Barnevernlederen peker denne gang på at den aktuelle dommeren for mange år siden var advokat, og da også representerte klienter i møte med barnevernet. Barnevernlederen mener å huske at dommeren den gang bistod og representerte klientene, og derved unnlot å ta parti med barnevernet mot egen klient. Barnevernlederen tolker dette som at dommeren nå skal være ute av stand til å være dommer i saker som gjelder barnevern.
"(Dommeren den gang vedkommende var advokat) representerte i samme tidsperiode og en periode i etterkant flere klienter i barnevernsaker. Som nevnt ovenfor, fremstår advokater på svært ulike måter, og fremmer holdninger og forutinntatthet til barnevernet og barnevernets mandat. (Dommeren den gang vedkommende var advokat ) ble også, ut fra erfaringer med andre saker, opplevd å ha generell negativ holdning og motstand til barnevernet", fremgår det av skrivet ført i pennen av barnevernlederen.
Det er også anført i skrivet at dommeren for svært mange år siden også hadde hatt ett møte med barnevernet, hvor vedkommende representerte kvinna i denne aktuelle saken. I følge skrivet hadde barnevernet den gang angivelig store problem med å forstå om det var kvinna eller dommeren som den gang var advokat, som var mor til barnet.
Et "møte hvor vi ikke forsto hvem som var mor og hvem som var advokaten", fremgår det av skrivet.
Påstanden fremstår som oppsiktsvekkende.
Det fremgår nemlig både av rettsboken og kommuneadvokatens anke, at dette forholdet var godt kjent for både kommuneadvokaten og barnevernet
før dommeren deltok i behandlingen av saken, og at dette da ble ansett helt uproblematisk pga at det bare dreide seg om ett møte og for mange år siden. Nå etter dommen har falt, mener imidlertid barnevernlederen at det er et stort og viktig poeng.
Det er Frostating lagmannsrett som avsa den siste dommen. Det var i alt 5 dommere. Tre fagdommere, en fagkyndig psykolog med svært lang erfaring samt et alminnelig medlem som til daglig jobber med barn. Dommen var enstemmig.
Det fremgår ikke av skrivet om barnevernlederen har tenkt muligheten for at det kan være barnevernkontoret selv som er barnevernfiendtlig, og ikke er egnet til å jobbe med saker med barn.
Vi vil komme tilbake til hva Høyesterett mener om barnevernlederens argument.