Gjorde rett i å flykte fra barnevernet

Illustrasjonsbilde fra Istock

Gjorde rett i å flykte fra barnevernet

Saken er en skam for norsk barnevern og rettssikkerhet. Småbarnsmoren måtte rømme fra landet for å få mulighet til å vise at hun kunne gi god omsorg for sine barn. Flere av de involverte bør nå vurdere å omplassere seg selv, til stillinger som ikke dreier seg om å hjelpe familier og barn.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 11. juli 2018

Lagmannsretten har nå avgjort den siste i serien av barnevernsaker for 7-barns moren som flyktet til Sverige, og som vi har skrevet om flere ganger tidligere. Nå får også de to siste av de 7 barna komme tilbake til familien (17-059217ASD-FROS og 17-059224ASD). Dommen viser at mor gjorde helt rett da hun flyktet fra landet i 2016.

Det er Frostating lagmannsrett som har truffet avgjørelsen (17-059217ASD-FROS og 17-059224ASD). Den falt 6. juli i år. Retten bestod av tre juridiske dommere, en fagkyndig psykolog og ett alminnelig medlem. Mor ble bistått av meg selv og far ble bistått av advokat Ole Andreas Thrana.

Norgesrekord i overtramp

Moren ble fratatt alle barna i august 2015. Begrunnelsen var at hun hadde flyttet flere ganger. Siste gang noen dager før akuttvedtaket, da hun flyttet fra Østlandet tilbake til midt-norge hvor hun tidligere hadde "rømt" fra.

Dette ble startet på en omfattende og traumatiserende saksgang for alle hennes 7 barn. Først i form av såkalte midlertidige akuttsaker (bvl. § 4-6) for nemnd og rett og deretter tilsvarende saker om permanet omsorgsovertakelse (bvl. § 4-12). Ettersom barna hadde forskjellige fedre, ble sakene også ført som flere separate saker gjennom rettssystemet. Prosessene om omsorgsovertakelse har for de to siste av barna vart helt frem til i dag. 

Hun fikk tilbakeført to av barna allerede etter noen måneder, i desember 2015. Kort tid etterpå flyktet hun til Sverige og fødte der et ytterligere barn som barnevernet også forsøkte å ta fra henne. Hun har bodd på samme sted siden den gang, og har hele tiden jobbet for å få de andre barna tilbake til seg selv og resten av familien.

Saken antas å være ny norsk rekord i langvarig saksgang og overtredelser av grunnleggende menneskerettigheter i saker som gjelder barn. Les mer om det her.

Stemplet med manglende omsorgsevne fra første stund

Den første av omsorgssakene som ble ført i nemnda, ble avgjort i desember 2015. Den gjaldt de to eldste barna.  Både barnevernet og Fylkesnemnda konkluderte med at mor manglet omsorgsevne. Dette ved at hun ikke kunne gi barna tilstrekkelig stabilitet. Hun hadde flyttet flere ganger de siste årene, blant annet til Spania. Akuttvedtaket ble truffet da hun flyttet tilbake til kommunen hun hadde "rømt" fra, etter noen mellomliggende år bosatt på Østlandet.

Til tross for at nemnda satte stempelet manglende omsorgsevne og til tross for barnevernets krav om fosterhjem, fikk mor likevel tilbakeført de to eldste barna av nemnda. Nemnda mente nemlig at det uansett var best for disse to å vokse opp hos sin mor. Les mer om det her.

Som følge av at mor fikk medhold i tilbakeføring av de to barna, kunne hun ikke anke avgjørelsen. Derved ble "stempelet" manglende omsorgsevne liggende fast. Barnevernet benyttet dette vedtaket med offentlig stempel i alle de påfølgende sakene om de andre barna deretter, også det barnet hun fødte i Sverige året etter.

Ved Frostating lagmannsrett dom er det nå stikk motsatt. Lagmannsretten skriver nå, ca. tre år etterpå:

«Ut fra en samlet vurdering legger lagmannsretten til grunn at mor i dag har alminnelig god omsorgsevne».

Som det fremgår nedenfor, skriver lagmannsretten nå også at det kan synes som at mor også hadde tilsvarende god omsorgsevne da omsorgen ble tatt.

Rømte til Sverige og siktet for kidnapping 

Etter at mor fikk tilbakeført de to eldste barna i desember 2015, rømte hun til Sverige og bosatte seg der sammen med dem. Sommeren 2016 fødte hun barn nr. 7, og samtidig forsøkte det norske barnevernkontoret å ta omsorgen også for det. Først ved å bare dra over grensa for å hente det nyfødte barnet med påstander om at mor hadde kidnappet sitt eget barn, og deretter ved å få svensk barnevern til å treffe akuttvedtak på grunnlag av vedtaket hvor mor ble "stemplet" som udugelig mor. 

Begge sakene ble vunnet av mor i svensk rettssystem. Som følge av dette, gjorde det norske barnevernkontoret tilsvarende forsøk for norsk fylkesnemnd. Denne meningsløse saken måtte barnevernet til slutt trekke fra behandling. Les mer om det her.

Veldig godt samspill

Det yngste barnet som ble akuttplassert i august 2015 og som er ett av de to som denne nye saken for lagmannsretten gjelder, var bare 19 måneder gammelt ved plasseringen. Lagmannsretten skriver om håndteringen av dette barnet i den ferske avgjørelsen:

«Søstera y var bare 19 måneder da hun ble plassert utenfor hjemmet og det er få opplysninger om hennes fungering før plasseringen. Det er fremlagt dokumentasjon fra helsestasjon som viser at man ikke hadde noe å bemerke, hverken hva gjaldt søstera y`s fysiske eller psykiske helse eller hennes emosjonelle og atferdsmessige fungering. 

Det ble beskrevet et veldig godt samspill mellom mor og datter i konsultasjon som ble gjennomført juli 2015. 

Det er videre lagt frem rapport fra barnehage, der søstera y startet tre uker før akuttplasseringen. Barnehagen beskriver søstera y som ei trygg jente og gir for øvrig beskrivelse av en helt adekvat oppstartsperiode i barnehagen.

Uriktig stemplet 

Denne saken er et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når offentlige saksbehandlere skal mene noe om omsorgsevnen til foreldre, som de forsøker å frata barn. Det kan nesten minne om vrangforestillinger. Lagmannsretten skriver om stempelet som ble benyttet på mor i 2015-vedtaket:

«Dersom det legges til grunn at barnevernet hadde grunn til å være bekymret for de to eldste barna forut for plasseringen, har omsorgssituasjonen i hjemmet etter september 2015 vært god nok til at de begge i dag ikke har noen særskilte behov. 

Alternativt kan utviklingen forstås slik at det ikke var grunnlag for den bekymring barneverntjenesten hadde, og at mor også den gang ga barna bedre omsorg enn det som ble lagt til grunn. 

Lagmannsretten behøver ikke ta stilling til dette, men begge barna sin fungering i dag, tillegges stor vekt.»

Lagmannsretten behøvde ikke ta stilling til dette, fordi saken nå ikke gjaldt de to eldste barna. Det at lagmannsretten likevel fant grunn til å nevne det, kan imidlertid ikke tolkes på annen måte enn et signal om at barnevernet og Fylkesnemnda tok feil da stempelet ble satt i 2015.

Barnevernet skadet broren 

Det andre barnet som denne saken for lagmannsretten gjaldt, ble opprinnelig plassert sammen med de to eldste søsknene som i desember 2015 fikk flytte hjem til sin mor. Etter dette ble dette barnet, en yngre bror, kasteball og måtte flytte flere ganger mellom beredskapshjem og fosterhjem.

Da saken ble behandlet i lagmannsretten, fremstod denne broren som et skadet barn. Den rettsoppnevnte sakkyndige mente på sin side, at dette skyldes omsorgen han hadde fått fra sin mor og at plasseringene hadde vært bra for ham. Som følge av dette frarådet han tilbakeføring. Lagmannsretten var ikke enig i hvem som hadde skadet ham, og uttalte:

«Ut fra lagmannsrettens vurdering kan det ikke legges til grunn at broren x har hatt en utelukkende positiv utvikling etter plasseringen, og lagmannsretten er ikke ubetinget enig med sakkyndig L som i sin forklaring ga uttrykk for at plasseringen av broen x har bidratt til å korrigere en påbegynt skjevutvikling. 

Broren x`s fungering ser ut til å ha variert avhengig av situasjonen rundt ham, og hans utfordringer i dag synes ikke å være mindre enn de som ble beskrevet før han flyttet fra mor – tvert imot.

De to eldste barna har samme bakgrunn som broren x, dog var de noe eldre i perioden familien flyttet mye og da de bodde i utlandet. 

Før plasseringen i august 2015 var det bekymringer knyttet til de to eldste barna, som på mange måter er sammenlignbare med de bekymringer man hadde for broren x. 

Kommunen fremmet sak om omsorgsovertakelse også for de to. Deres utvikling har vært en helt annen enn den utvikling broren x har hatt. Noe av dette kan skyldes barnas alder og ulikheter i deres personlighetsmessige fungering. 

Lagmannsretten legger til grunn at mor har gitt de to eldste guttene god omsorg. De har blant annet hatt stabile boforhold i Sverige de siste årene. De to eldste barna sin positive utvikling tilser at broren x`s utfordringer i dag også skyldes plasseringen utenfor hjemmet og de belastninger han har opplevd etter dette».

Traumatiserte søstera også

Søstera som altså bare var 19 mnd gammel ved plasseringen, ble også traumatisert ved barnevernets grep. Lagmannsretten skriver om henne, at hun i:

«all hovedsak vært hjemme sammen med mor og det må legges til grunn at det var tilknytning til mor. Søstera y hadde sterke reaksjoner etter plasseringen. Det er blant annet beskrevet i rapport fra fosterhjemsbesøk av september 2015 at hun var veldig urolig og rigid de første dagene, at hun hadde problemer med å sove og at hun spurte mye etter mor. Først etter å ha møtt mor på samvær roet hun seg.

Det er ingen tvil om at søstera y savnet sin mor etter plasseringen. I tiden fra akuttvedtaket i august 2015 til nemndas vedtak i februar 2016 ble det med noen få unntak, gjennomført hyppige samvær. 

Det er beskrevet at søstera y gråt og klamret seg til sin mor under de første samværene og at hun viste reaksjoner i fosterhjemmet. 

Etter fylkesnemndas vedtak i februar 2016 gikk det to måneder til neste samvær og deretter åtte måneder (april 2016 til desember 2016) til det neste. 

Den lange tiden som var mellom samværene er etter lagmannsrettens syn svært uheldig og kan ha bidratt til å forlenge varigheten av søstera y`s problemer.»

Den sakkyndige mente også for henne, at "skylda" for problemene i hovedsak måtte legges på mor og omsorgen hun hadde gitt. Lagmannsretten var heller ikke enig i dette, og uttalte:

«Sakkyndig L har lagt til grunn at søstera y har en grunnleggende utrygghet som må skyldes forhold ved mors omsorg. 

Lagmannsretten finner ikke bevismessig grunnlag for dette. 

Lagmannsretten legger til grunn at plasseringen utenfor hjemmet var traumatisk for søstera y og at deler av de problemene hennes kan forklares ut fra dette. 

Slik lagmannsretten ser det hefter det også noe usikkerhet ved omsorgen i fosterhjemmet».

Det fremgår således av dommen at barnevernet ved sin fremgangsmåte har skadet eller traumatisert begge disse to barna som saken gjaldt. Det samme gjelder flere av de andre barna som tidligere er tilbakeført til mor. 

Flere av de involverte i denne barnevernsaken bør derfor vurdere å omplassere seg selv, til stillinger som ikke dreier seg om håndtering av barn.

Flere sakkyndige

Det har vært flere sakkyndige engasjert i de ulike sakene, både for nemnd og tingrett. Blant annet måtte mor selv engasjere to private sakkyndige. De to private sakkyndige så tidlig det samme som lagmannsretten la til grunn i denne dommen, mens de oppnevnte så det stikk motsatte. 

Det ble protestert mot oppnevning av den siste sakkyndige (også den forrige), men protesten ble ikke tatt til følge. Det gjorde heller ikke anken til Høyesterett over spørsmålet. Med lagmannsrettens dom nå, som går mot den aktuelle sakkyndige, har dette ikke lenger noen betydning for familien.

Del denne siden: