Advokat fikk 238 kroner timen i barnevernsak

Barnevernets advokat fikk 4 ganger så høy timepris som foreldres advokat i sak for Fylkesnemnd. Ubalanse i rettergang og fy skam.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 14. mai 2018

Følg oss på Facebook

For noen dager siden skrev jeg om en advokat som bare fikk 350 kroner timen i en barnevernsak som ble behandlet av retten, mens kommunens advokat i samme sak fikk over 1000 kroner timen. Tilfellet er ikke unikt. Det finnes enda verre tilfeller å trekke frem. For noen uker siden fikk en advokat bare 238 kroner timen for arbeidet med en sak for Fylkesnemnda, mens kommunens advokat fikk full timepris (over 1000 kroner timen).

Den aktuelle advokaten jeg omtaler i dag, hadde jobbet 88 timer med saken over lang tid. Fylkesnemnda mente imidlertid at bare 20 av disse kunne kreves betalt. Salæret ble deretter avkortet, slik at reell timepris bare ble 238.

Advokaten klaget nemndas avgjørelse til Sivilrettsforvaltningen, som nylig avgjorde at nemndas avkortning ikke var åpenbart urimelig. Nemnda ble derved gitt medhold i fastsettelsen som ble gjort (REHJ-2018-478).

Fra Sivilrettsforvaltningens vedtak som falt 17. april i år, fremgår blant annet:

Det er i vurdreringen også lagt vekt på at det er brukt uforholdsmessig mye tid til klientkontakt og dokumentgjennomgang. I følge timelisten utgjør dette en betydelig andel av den samlede timebruken. Når det gjelder klientkontakten har vi forståelse for at det er ønskelig å yte mor best mulig bistand, og at det kan være krevende å begrense kontakten i denne typen saker. Det tilligger likevel i utgangspunktet advokaten å begrense kontakten til det som er påkrevd for å kunne gi nødvendig juridisk bistand, jf. rettshjelploven § 1.

Når det gjelder dokumentgjennomgangen, er det på denne alene brukt nærmere 26 timer. Denne timebruken kan ikke anses rimelig og nødvendig i en sak som den aktuelle. Det vises i den forbindelse til at det sentrale i tilbakeføringssaker er om det har skjedd endringer i foreldrenes omsorgsevne fra saken sist var behandlet i fylkesnemnda eller domstolen. Det vil derfor i utgangspunktet ikke være nødvendig å gjennomgå alle sakens dokumenter. I dette tilfellet ble det fattet vedtak om omsorgsovertakelse i juni 2012. Avgjørelsen ble stadfestet av tingretten i mars 2013. I ettertid har det vært fremmet krav om tilbakeføring, uten at kravet har ført frem. 

Vi finner ikke at det på denne bakgrunn er sannsynliggjort at det er nødvendig å gjennomgå samtlige saksdokumenter tilbake til 2007, slik du anfører. Vi har i denne sammenheng merket oss at fylkesnemnda har foretatt en konkret vurdering av spørsmålet om det er behov for en total dokumentgjennomgang, men at den kom frem til at det var tilstrekkelig å gjennomgå den dokumentasjon som ble lagt frem av kommunen, dvs. omkring 220 sider. 

---

Sett hen til sakens karakter og omfang må det fastsatte salæret antas å være tilstrekkelig til å dekke rimelig og nødvendig arbeid. Vi anser etter dette at søkerens grunnleggende rettsikkerhetsbehov må anses ivaretatt ved 20 timers arbeid med saken.

Slike timepriser gir egentlig ikke fair trial. Det er en ubalanse i rettssystemet, i den den konkrete sak hvor slikt blir gjort. Dersom advokaten ikke hadde gjort jobben sin, antas andre deler av det offentlige å måtte ha gjort det samme og antakeligvis til minst like høy pris som full offentlig sats ville gitt for de 88 timene. Alt fra ansatte i barnevernet, helsevesen, psykologer, politi, nav osv måtte tatt oppgaven med å være klientens støtteperson eller mottaker for frustrasjon og diskusjon, i den vanskelige tiden klienten befant seg i med tap av barn.

Som en kuriositet, kan det nevnes at advokaten dessuten skal betale sekretær, kontorleie, forsikringer osv med timeprisen på 238. I dette tilfellet var timeprisen ikke tilstrekkelig til å betale kostnaden med sekretæren en gang. Flere enn meg tenker nok fy skam.

Advokaten saken gjelder tilhører ikke vårt kontor.