Illustrasjonsbilde, Istock
350 kr/t som barnevernadvokat
Advokaten humpet i vei 14 timer for å delta i rettsak om barnevern. Han fikk 525 kroner timen for kjøringen, men bare 350 kroner timen for arbeidet med saken. Timegodtgjørelsen holder ikke til å sakskostnadene med bil en gang, mens det offentliges advokat har fri økonomisk tilgang.
Forfatter: Olav Sylte
Publisert:
13. mai 2018
Advokaten humpet i vei14 timer tur/retur i forbindelse med rettssak om barnevern i Alta tingrett. Her ble det inngått forlik, og retten bestemte at han bare skulle få 350 kroner timen for arbeidet med saken.
Til gjengjeld skulle han få 525 kroner timen for kjøringen, for etter intensjonen med det nye regelverket som halverte timeprisen for reiser for advokater, kunne han snakket i mobiltelefon samtidig som han humpet i vei. Hålogaland lagmannsrett sa seg enig med retten, og forkastet den 8. mai i år anke fra advokaten som mente dette var for drøyt.
57 timer ble til 20
Advokaten hadde arbeidet 57 timer med saken, fra stevning ble inngitt til rettsmøtet var igangsatt. Retten mente imidlertid at det var urimelig at det offentlige betalte for mer enn 20 timer. Som følge av denne avkortningen, ble den faktiske timeprisen for advokaten bare 350 kroner.
Måtte også betale 6.780,- i ankegebyr
Som om det ikke var nok å få lav timepris, måtte advokaten på vanlig måte også betale 6.780,- kroner til staten i ankegebyr. Dette for de to avsnittene lagmannsretten skrev i kjennelsen, om at timeprisen for advokaten ikke var åpenbart urimelig.
Det høye gebyret gjør at få advokater tør å klage, og størrelsen på gebyret står ikke i forhold til det offentliges egne kostnader med saksbehandlingen. Det kan stilles spørsmål ved om ordningen i seg selv er i strid med Grunnloven § 95, som bestemmer at rettargangen i domstolen skal være rettferdig (rettvis). Realiteten er jo at advokater risikerer å få en økonomisk "straff" for å klage på fastsettelsen av salæret.
Godtar ikke tett oppfølgning av klient
Saken dreide seg om samværsrett etter barnevernloven og barnevernet var motpart. Det ble påbegynt hovedforhandling (rettsmøte), men partene kom til enighet etter ca. 4 timer. Klienten fikk ved forliket mer samvær enn det Fylkesnemnda hadde bestemt.
Retten godtok ikke advokatarbeid i form av en rekke henvendelser fra klienten fra stevningen ble inngitt frem til hovedforhandlingen noen måneder senere. Klienten ønsket å meddele mye av det som forløp på hans side løpende. For eksempel kontakt med barnevernet, barnets mor, fostermor og hjelp klienten hadde mottatt blant annet fra familievernkontoret osv. Retten mente det var tilstrekkelig med ett til to møter eller telefonsamtaler i perioden.
Ikke fair trial
Timeprisen skal dekke kostnader med å drive advokatens kontor. Etter kostnadene til sekretær, husleie, forsikringer osv er trukket fra samt ankegebyret på 6.000 som advokaten måtte betale selv, gjenstår advokatens timelønn. Jeg antar det hele ble et underskudd, dvs. at advokaten ikke fikk lønn til seg selv.
Mange advokater påtar seg ikke barnevernsaker, bl.a. fordi disse sakene ofte nettopp krever tett kontakt og oppfølgning av klient som fylkesnemndene eller retten ikke vil betale. De som påtar seg slike saker, har sjelden en timepris som er like stor som den offentlige sats (1.050) - en sats som de færreste av landets nesten 8.000 advokater er villig til å jobbe for. Det er egentlig ikke så underlig, med dagens priser holder ikke dette til å benytte bil som fremkomstmiddel en gang.
Det offentliges egen advokat får på sin side aldri avkortninger, for det betales av kommunene selv. Her er det ubegrenset økonomisk tilgang.
Advokater har etter regelverket det offentlige har pålagt dem å følge, heller ikke lov til å ta tilleggsbetalt av klient som ønsker ekstra oppfølgning og mer enn det som det offentlige aksepterer å betale.
Barnevernsaker blir ofte ikke fair trial, som følge av forskjellsbehandlingen og den ubalanse som derved oppstår mellom partene i rettssalen.
