Illustrasjonsbilde: Istock
Noen skal ikke feire 17. mai i år
Noen tjener på uthaling av rettssaker om barn. Men ikke barna. For dem er det stikk motsatt. Derfor feirer ikke alle barn 17. mai i år.
Forfatter: Olav Sylte
Publisert:
8. mai 2018
Rettssikkerheten er ikke lik for alle skrev jeg i forgårs. Så trakk jeg frem et ferskt eksempel på det. Her kan du lese om et nytt eksempel. Eksempelet gjør at noen barn og familier ikke har 17. mai på kalenderen i år.
Akuttplassering og omsorgsovertakelse
Saken jeg skal omtale nå er fra nordnorge. Det lokale barnevernkontoret traff akuttvedtak og tvangsplasserte to barn i barneskolealder våren 2017. De ble plassert på institusjon og familiehjem. Foreldrene ble verken hørt i nemnda eller tingretten i forbindelse med klage på akuttplasseringen. Det samme gjaldt da saken ble behandlet som permanent omsorgssak i fylkesnemnda høsten 2017. Det ble da vedtatt permanent omsorgsovertakelse i medhold av barnevernloven § 4-12.
Overprøving av omsorgsovertakelse i retten
Foreldrene anket avgjørelsen om omsorgsovertakelse videre til tingretten. Her ble det berammet rettsmøte over nyåret. Senere ble rettssaken utsatt til april 2018. Dette på grunn av oppnevning av sakkyndig.
Da den sakkyndige rapporten kom i mars, fremgikk det at den sakkyndige støttet tilbakeføring av barna til foreldrene. Alt som var sort ble med ett til hvitt igjen. Nå regnet foreldrene med at barna ville komme tilbake noen uker etterpå når rettssaken var avholdt.
Barnevernet krevde lenger saksgang
Straks etter at den sakkyndige rapporten forelå, krevde imidlertid kommuneadvokaten lenger saksgang. Til tross for protester fra foreldrenes advokater, godtok retten kommuneadvokatens krav på vegne av barnevernkontoret. Nytt tidspunkt ble deretter satt til august 2018. Det hvite ble like brått til sort igjen.
Omtrent samtidig med den sakkyndiges rapport forelå, valgte barnevernet så å flytte det ene barnet fra familiehjem til fosterhjem og det andre barnet er nylig varslet flyttet til nytt midlertidig beredskapshjem i familien.
Nevnte vil kunne foranledige nye rettslige prosesser. Noen vil kanskje kalle det advokatmat.
17. mai er ikke på kalenderen i år
Da den sakkyndige rapporten forelå skulle retten aldri ha godtatt utsettelse av saken. Det er vanskelig å se noen unnskyldning i at det var barnevernet som krevde det. Kravet var egentlig helt meningsløst. Det innebar at barnevernet plutselig mente det ikke var tilstrekkelig med tid avsatt i retten i april. Det var "bare" satt av 4 dager. Kommuneadvokaten mente at det burde være 5 - til tross for at private parter ville gå ned på sin bevisførsel etter at den sakkyndige rapporten støttet dem.
Utsettelsen retten foretok, antas å kunne innebære en krenkelse av retten til rask behandling av denne sakstypen (menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6), og hensynet til barnas beste, jf. Grunnloven § 104 andre ledd.
Hva hjelper det imidlertid å klage på slikt. Grunnloven og menneskerettighetene må vi ta til festtalen på 17. mai. Slik oppleves det nok for mange av de som utsettes, for det de subjektivt sett oppfatter som maktovergrep fra det som motsatt skal være rett og sikkerhet.
Denne familien har for øvrig all grunn til å oppfatte det nettopp slik. Bokstavelig talt er ikke syttende mai på kalenderen for dem i år.
Noen tjener på utsettelse - for barna er det motsatt
Det må også være tillatt å peke på at de fleste profesjonelle aktørene egentlig tjener på utsettelse slik det ble gjort her - bortsett fra barna da. For dem er det motsatt.
Barna i denne saken er små og bryr seg lite om penger. Det eneste de merker er usikkerheten de må leve med i ytterligere et halvt år. Et halvt år etter at den sakkyndige har utredet og konkludert i saken, og anbefalt tilbakeføring.
En kan bare spekulere i om retten hadde godtatt utsettelse om den sakkyndige hadde konkludert motsatt, og det var foreldrene som krevde lenger saksgang.
