Barnevernet dømt for mer enn lovbrudd

Illustrasjonsbilde fra Gettyimages

Barnevernet dømt for mer enn lovbrudd

Fylkesnemnda konstaterte ulovlig vedtak og påla straks tilbakeføring av barn. Slike menneskerettighetskrenkelser hører også med til regnestykket over norske overtramp.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 25. september 2017

Barnevernet gav mor beskjed om at det ville bli fremmet sak for nemnda om omsorgsovertakelse, og tok like godt med seg barnet og akuttplasserte det i beredskapshjem med en gang. Ulovlig sa nemnda og påla straks tilbakeføring. Den ferske saken er en illustrasjon på at barnevernsakene som nå behandles i menneskerettighetsdomstolen og som ofte omtales i media, bare er toppen av et isfjell som flere hevder er på kollisjonskurs mot land.

Bakgrunnen for saken

Det var i slutten av august i år at det lokale barnevernkontoret på sørlandet tvangshentet barnet og plasserte det i fremmed offentlig beredskapshjem. Familien hadde da allerede hatt barnevern-undersøkelse en stund i forkant, og barnevernet hadde besluttet å fremme sak om permanent omsorgsovertakelse. Det var denne beslutningen barnevernet informerte mor om denne dagen, og som utløste akuttplasseringen av barnet.

Saker om permanent omsorgsovertakelse skal behandles av Fylkesnemnda som omsorgssak, etter slikt forslag om fosterhjemsplassering fra barnevernleder. Det er nemnda selv som må treffe slikt vedtak og det kan effektueres straks det er avsagt. Saksbehandlingstiden i nemnda er imidlertid ca. 2 til 3 måneder så ventetiden kan være noe lang.

Barnevernlederen uttrykte i vedtaket og i nemnda bekymring for at barnet på ca. 10 år ville ta skade av å bo hos sin mor, i denne ventetiden etter at mor hadde fått høre om barnevernets plan. Enten som følge av sin psykiske helse eller ved at hun ville rømme med barnet fra landet før nemnda hadde avgjort saken.

I det ferske nemndsvedtaket, er kommuneadvokatens anførsel om dette bl.a. gjengitt slik:

Da mor 29. august ble varslet om 4-12 sak (), medførte dette et ytterligere fall i hennes omsorgsevne.

Bekymringer er ikke tilstrekkelig

Det var Fylkesnemnda i Agder som behandlet saken (FAG-2017/3251). Nemnda var enig med barnevernet i at det var grunn til å bekymre seg, men konkluderte med at slike bekymringer ikke er tilstrekkelig til å ta barn akutt ut av deres hjem. I nemndsvedtaket ble dette formulert slik:

Etter bevisføringen, finner nemnda det ikke godtgjort at vilkårene for akuttplassering jf. bvl. § 4-6 2. ledd forelå da akuttvedtaket ble truffet, eller at vilkårene er oppfylt på tidspunktet for avgjørelse av klagesaken».

Mor i saken ble bistått av Advokatfirmaet Sylte v/advokatfullmektig Katja Hakvaag. Både hun og klienten er fornøyd med avgjørelsen. En avgjørelse som også er illustrerende for at de fleste menneskerettighetsbrudd ikke havner i menneskerettighetsdomstolen og i media. Grunnen skal jeg forklare nedenfor.

Nemnda dømte barnevernet for menneskerettighetsbrudd

Det er sjelden at fylkesnemndene konkluderer med at akuttvedtaket både var ugyldig da det ble truffet samt ugyldig mens nemnda behandler vedtaket som klagesak, slik det ble gjort i denne saken.

Når akuttvedtak oppheves av nemnda, er det nemlig vanligvis slik at nemnda finner vedtaket gyldig da det ble truffet, men at årsakene er bortfalt i etterkant slik at vedtak da kan oppheves. Eksempler på dette kan være rus som er gått ut av kroppen etter noen dager, konflikt mellom foreldre og den ene har flyttet ut etterpå før nemndsbehandlingen osv. Slik var imidlertid ikke situasjonen i denne saken.

Det at nemnda i dette tilfellet konstaterte at vilkårene i loven heller ikke var oppfylt den gangen da vedtaket ble truffet, innebærer egentlig to ting.

For det første innebærer det at vedtaket og borttakelsen av barnet var ulovlig i henhold til barnevernloven også da barnet ble hentet i slutten av august - dvs. lovbrudd (brudd med barnevernloven § 4-6, 2. ledd).

Dernest, og det viktigste, innebærer det at det borttakingen av barnet samtidig var i strid med menneskerettighetsonvensjonen artikkel 8. Dette fordi denne bestemmelsen forutsetter at slike tvangsinngrep er nødvendige og skjer i samsvar med nasjonal lov, i dette tilfellet altså barnevernloven § 4-6.. Derved dømte fylkesnemnda norske myndigheter ved lokalt barnevernkontor for menneskerettighetsbrudd, uten å si dette uttrykkelig.

Menneskerettighetsbrudd i "skjulte" vedtak

I media hører en ofte om menneskerettighets-krenkelser og at land blir dømt for dette i menneskerettighetsdomstolen (EMD), dvs. brudd på menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Norge ble nylig frifunnet i en slik sak, men 8 andre saker er sluppet inn av menneskerettighetsdomstolen til behandling.

I denne saken jeg omtaler her, dømte nemnda norsk barnevernmyndighet v/lokalt barnevernkontor for slikt menneskerettighetsbrudd, uten at dette uttrykkelig ble nevnt. At det ikke nevnes er en ofte forekommende svakhet, og antakeligvis den som gjør at mange tror at "domfellelse" for menneskerettighetskrenkelse bare kan skje ved dom fra EMD.

Det er ønskelig at nemnda er mer tydelig, og uttrykkelig fastslår at det dreier seg om brudd på EMK hvor slikt skjer - for det er jo det som er den rettslige realitet.

Norske myndigheter dømmes stadig for slike krenkelser i nasjonalt rettsvesen eller erkjenner dette uten at dom er nødvendig i det hele tatt, og det gjelder ikke bare i saker om akuttvedtak og som gjelder barn. Dette bør tas med i regnestykket når myndighetene lager oppsummeringer over menneskerettighetskrenkelser i dag.


Del denne siden: