Bilde: Privat
Fake fakta i Havnesjefen-saken
Bergens Tidende (BT) støtter kommunen i Havnesjef-saka på feil faktisk grunnlag og skriver i lederen at andre bør skamme seg. Dette er det motsatte av bra, særlig for en statsfinansiert mediekanal.
Publisert: 4. august 2017
Fake News gjelder i saker med stort samfunnsengasjement og det er flaut å lese Bergens Tidendes leder i dag.
Det fremgår at fellingsvedtaket for Havnesjefen "etter alt å dømme (var) en velbegrunnet, faglig beslutning" og så bygger BT på helt feil faktisk grunnlag.
Sakens kjerne var om fellingsvedtaket var ugyldig og om det var mulig å flytte svanefamilien til Modum som hadde sagt seg villig til å ta imot familien og plassere den i et naturreservat uten folk.
BT skriver om dette:
"Det ble utredet å flytte svanen til Tysnes, noe som til slutt ble avvist av Miljødirektoratet, fordi den uansett ville søkt tilbake til familien."
Dette er skivebom av BT.
Søknaden om Tysnes dreide seg ikke om noen "flytting". Den dreide seg om en søknad om å sette Havnesjefen i fangenskap. Det ble naturligvis avslått og direktoratet uttalte noen dager før avlivningen fant sted, den 21.7.17, at:
"Det påpekes at svanene er monogame og bør få leve sammen. Dette er et prinsipp som vi forstår argumentet bak (søknad om fangenskap, red anm). Fra en annen side vil det likevel kunne stilles spørsmål om det er rette å fange inn og holde fire individer som ikke har gjort skade (dvs. hunnen og tre unger) i fangenskap. Det kan videre stilles spørsmål om ungene som vokser opp i innhegningen vil lære seg den type næringssøk som de behøver for å leve i det fri. Dette synes imidlertid noe uklart".
Les mer om korrekt fakta her.
Dernest uttalte direktoratet i forbindelse med fangenskap-søknaden, at det var fare for tilbakeflyvning fordi kommunen hadde anført det. Direktoratet sa seg enig men gjorde ingen egen utredning av det. Jeg snakket nemlig med direktoratet om det dagen før avlivningen fant sted. De var klar til å ta imot søknad med begrunnet prognose også for dette, fra ekspertise i ornitologi som allerede har konkludert med at slik flytting var mulig.
Kommunens "selvtekt" etter at vedtaket var blitt påklaget og søknad om flytting til Modum var blitt sendt dagen før avlivingen, avskjærte effektivt en slik mulighet. Det er dette som er sakens kjerne, og det er merkelig at BT velger å hoppe over det og gi støtte til et mulig alvorlig overgrep. BT burde heller vente med å gi støtte til saken har blitt utredet tenker jeg.
Ettersom BT ikke har sjekket fakta som er lagt til grunn for støtteerklæringen, anser jeg det nødvendig å gjengi hele direktoratets svar til søknaden om fangenskap. Det lyder slik:
Miljødirektoratet har mottatt søknad om å fange inn og flytte fem svaner fra Os til en innhegning på Tysnes. Det er en restriktiv praksis for fangst av voksne dyr og hold av vilt i privat fangenskap, i tråd med prinsippene i lovverket.
Miljødirektoratet kan ikke se at det foreligger tilstrekkelige argumenter for å fravike hovedregelen om at ville dyr ikke skal være i fangenskap, og avslår søknaden om å fange inn og holde fem svaner i fangenskap.
Vi viser til søknad fra Os kommune v/Bjørnefjorden Landbrukskontor, datert 12. juli 2017, som er sendt til Miljødirektoratet på vegne av Frode Storetvedt.
Om søknaden
Det søkes om tillatelse å fange og flytte en knoppsvanehann med make og tre unger fra deres tilholdssted på Osøyro til en privat fugleinnhegning på Tysnes. Bakgrunnen at kommunen har vedtatt at svanehannen skal avlives, et vedtak som kan settes i verk fra 23. juli 2017. Bakgrunnen for vedtaket er at knoppsvanehannen, også kalt "Havnesjefen", har vært særdeles aggressiv mot publikum, og har tilsynelatende uprovosert angrepet folk, kajakker og båter. Grunnet publikums engasjement i saken, søkes det nå om å fange, flytte og holde hele svanefamilien i innhegning som et alternativ til å avlive hannen.
I søknaden opplyses det at fuglene skal fangs ved hjelp av båter og håv for å transporteres i bur med bil til Tysnes. Der skal svanene holdes i fangenskap. Ungene skal slippes fri når de er større, anslagsvis i februar-mars 2018. De to voksne individene vil holdes i fangenskap til over sommeren 2018 og kanskje lengre.
En nylig datert veterinærapport som beskriver fugleanlegget på Tysnes er vedlagt søknaden. I rapporten opplyser veterinæren at den 1,4 mål store fugleinnhegningen bærer preg av å være særdeles velholdt, hygienisk og renslig. I innhegningen er det stokkand, gravand, smaragdand, laysandand, hvithodeand, gulhodeand, toppand, mandarinand, brudeand, norsk kvit gås, indisk påfugl, gullfasan, jaktfasan og due (bergenstomler). Rapporten beskriver at det ikke gis inntrykk av å være stor individtetthet, og at fuglene ser friske ut. Det opplyses at fuglene ikke er fanget inn, men kjøpte oppdrettsfugler.
Veterinærrapporten opplyser om at innhegningen kan være knapp for svanene, men at det likevel vurderes til å være nok plass. Terrengets helning og taket på innhegningen gjør det mulig for svanen å lufte vingene uten rømmingsfare. Såfremt svanene spiser det som blir tilbudt av fôr, vil ikke mattilgangen bli et problem vinterstid.
Vedlagt søknaden var det også en uttalelse fra Norsk ornitologisk forening. De påpeker at det beste vil være å la svanen få være i det fri på Osøyro, men informere besøkende til badestrender og havnen om at det kan være lurt å være forsiktig og holde avstand til svanefamilien.
Miljødirektoratets vurdering
Relevant regelverk: Søknaden er behandlet etter forskrift 14. mars 2003 om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (forskrift om vitenskapelig fangst av vilt mv.). Søknaden er også vurdert etter lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 7 om prinsippene i lovens §§ 8 til 12 som legges til grunne som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige avgjørelser som kan få følger for naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkning, jf. naturmangfoldloven § 8.
Hold av vilt i fangenskap: I Norge er det i utgangspunktet et forbud mot hold av vilt i fangenskap, mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov, jf. lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 7. To forskrifter gir unntak fra forbudet; forskrift om vitenskapelig fangst av vilt mv., samt forskrift 15. februar 1999 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt (forskrift om hold av vilt i fangenskap). Sistnevnte forskrift regulerer hold av vilt i fangenskap og farming av vilt med tanke på produksjon til lovlig omsetning.
Alle som holder vilt i fangenskap må derfor ha en tillatelse til å holde den spesifikke arten, enten direkte hjemlet i lov eller forskrift, eller i vedtak i hjemmel i lov eller forskrift.
Forskrift om hold av vilt i fangenskap omfatter vilt slik det er definert i viltloven § 2, herunder viltarter som ikke finnes viltlevende i Norge, men som har muligheter for å leve og formere seg i vill tilstand i Norge, jf. § 1-2. Følgende viltarter kan holdes og oppdrettes i innhegnet område uten særskilt tillatelse fra viltmyndighetene: orrfugl, storfugl, lirype, fjellrype, jerpe, fasan, rapphøne, vaktel samt stokkand, grågås og hare, jf. § 2-1.
Forskrift om vitenskapelig fangst av vilt mv regulerer unntakene som bl.a. kan gis til dyreparker og vitenskapelige formål. Denne forskriften regulerer også innfanging for andre særlige formål, men vi vil presisere at tillatelse kun gis i spesielle tilfeller og at praksisen på dette området er restriktiv.
Om knoppsvane i Norge: I Norge hekker knoppsvane ved ulike vann i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Rogaland samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Våre fugler er dels stasjonære og trekker dels til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. I 2015 ble den norske hekkebestanden vurdert til å være i intervallet 950-1450 reproduserende individ, bestanden ble vurdert ti lå være livskraftig og i svak vekst. I følge Artsdatabanken er den totale Europeiske bestanden av knoppsvane også i vekst, og det er økende og robuste bestander av arten i våre naboland. I Norge finnes under én prosent av den totale Europeiske bestanden.
Søknad om innfanging og hold av svanefamilien i midlertidig fangenskap, er utløst av et vedtak om å avlive hannsvanen. Avliving av én svane vurderes ikke som en trussel for bestanden av knoppsvaner.
Bestandssituasjonen alene anses derfor ikke som tilstrekkelig grunnlag for å fagne inn og holde fem svaner i fangenskap.
Svanene i Os: Det aktuelle svaneparet etablerte seg i Os for omkring 5-6 år siden. Individene har derfor i lang tid levd i det fri, med mulighet til å benytte store områder for å utøve normal atferd. Det er en restriktiv praksis for innfanging og hold av voksne dyr. Dette er fordi de voksne dyrene er vant til å benytte store arealer i frihet, og vil kunne ha større utfordringer med å tilpasse seg et liv i fangenskap sammenlignet med dyreunger eller individ som er født i fangenskap. Svaneparet i Os vurderes på samme restriktive linje som tilsvarende situasjoner hvor det søkes om å sette voksne individer i fangenskap.
Det påpekes at svanene er monogame og bør få leve sammen. Dette er et prinsipp som vi forstår argumentet bak. Fra en annen side vil det likevel kunne stilles spørsmål om det er rette å fange inn og holde fire individer som ikke har gjort skade (dvs. hunnen og tre unger) i fangenskap. Det kan videre stilles spørsmål om ungene som vokser opp i innhegningen vil lære seg den type næringssøk som de behøver for å leve i det fri. Dette synes imidlertid noe uklart.
Flytting av svanen til et annet sted fritt i naturen er vurdert som uegnet av både kommune og veterinær, da svanen sannsynligvis vender tilbake til stedet de i dag oppholder seg.
Miljødirektoratet er enig i denne vurderingen.
Videre er innfangning og hold av dyr i fangenskap ikke en ønsket måte å løse situasjoner hvor dyr viser uønsket adferd.
Innhegningen på Tysnes: Forholdene i fugleinnhegningen på Tysnes, er ifølge veterinærrapporten gode for fuglene som er der i dag. Dette er positivt, selv om rapporten også påpeker at det kan være et noe knapt område for svaner. Det er imidlertid ikke ønskelig men en utstrakt praksis med privat hold av vilt. Det er derfor også en streng praksis for å tillate at privatpersoner fanger inn og holder vilt i fangenskap.
I innhegningen på Tysnes finnes det en rekke andre arter, hvorav hold av stokkand er direkte hjemlet i forskrift om hold av vilt i fangenskap. I denne behandlingen har vi har ikke vurdert hvilke av de andre artene som vurderes som vilt og trenger tillatelse for å holdes innfanget, men påpeker at det kun er arter som er listet i forskrift om hold av vilt i fangenskap som kan holdes uten tillatelse dersom de kan defineres som vilt, jf. viltlovens definisjon.
Vedtak
Basert på vurderingene ovenfor kan vi ikke se at det i denne saken finnes tilstrekkelige argument for å fravike hovedregelen om at ville dyr ikke skal være i fangenskap. Med hjemmel i forskrift 14. mars 2003 om vitenskapelig fangst av vilt mv., avslår Miljødirektoratet derfor søknaden om å fange inn fem svaner på Os for å holde de i innhegning på Tysnes.
Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker fra mottakelse av dette brevet, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. En eventuell klage sendes til Miljødirektoratet, jf. forvaltningsloven § 32.
Hilsen
Miljødirektoratet
Alle er enige om at Havnesjefsaken ikke fikk noen lykkelig løsning, slik det også fremgår i avslutningen av lederen, samt at saken uansett har en viktig lærdom. Den bør for BT`s egen del kanskje være, at en ikke bruker en statsstøttet avis til å gi støtte til en av sidene i en betent sak, i hvert fall ikke før en har sjekket sakens fakta nærmere.
Du finner flere artikler om saken her.
