Fri rettshjelpsordningen gir ikke fair trial!
Publisert: 18. oktober 2014
Foto: Illustrasjonsbilde
FRI RETTSHJELP GIR UBALANSE
-legitimerer bare "fair trial"
Gir egentlig ubalanse
Fri rettshjelpsordningen gir egentlig ubalanse i styrkeforholdet mellom private parter og det offentlige. Dette på grunn av at satsene er svært lave og at advokatene ikke har lov til å ta tilleggsbetaling fra den private part. Det offentlige bestemmer dessuten selv hva som skal anses "nødvendig" arbeid som skal kunne kreves dekket.
Bare de rikeste får nødvendig rettshjelp
Bare dersom den private betaler alt selv - dvs at den private ikke benytter rettshjelpsordningen i det hele tatt - kan vedkommende få fullstendig hjelp. Da kan advokaten utføre alt av arbeid som er nødvendig sett fra den private parts ståsted, og gjerne enda mer for å være sikker. Dette er imidlertid ikke noe for folk flest, det koster betydelig med beløp.
Rettshjelp er menneskerett for folk flest
De som ikke har midler til å engasjere nødvendig advokatbistand, har derfor krav på å få dekket rettshjelp av det offentlige - som selv bruker offentlige midler til advokat mot den private part.
Dette fremgår av flere konvensjoner Norge er forpliktet til å følge og som representerer grunnleggende menneskerettigheter vi har. Blant annet EMK art. 6.1 og prinsippet om "fair trial".
Ubegrenset ressursbruk hos de offentlige
I dag er det slik at det offentlige nærmest har en ubegrenset tilgang til midler å sette inn i kampen mot enkeltindivid, ihvertfall når det sammenlignes med den private part. Det være seg politiet som irettefører en straffesak mot en tiltalt eller barnevernet som fremmer sak om omsorgsovertakelse.
Politiet bruker utallige ansatte i hver eneste straffesak, og den ansatte politiadvokaten får sin lønn uavhengig av hvor mange timer vedkommende bruker til forberedelser av saken. Det samme gjelder kommuneadvokater i barnevernsaker.
Både politiet (svært sjelden) og barnevernet kan bruke eksterne advokater, og særlig barnevernet i mindre kommuner gjør dette nærmest som en hovedregel. Disse advokatene får da ofte i tillegg en langt høyere timesats enn det advokatene til de private får, gjennom rettshjelpsordningen (p.t. 965 kroner timen). Det er ikke uvanlig at disse advokatene som representerer kommunene får 30 pst høyere timesats.
Rettshjelpssatsen er ikke timelønn
Rettshjelpssatsen skal dekke advokatens kostnader til sekretær, husleie, forsikringer og andre driftskostnader. Disse har de siste årene steget betydelig, og kanskje mer enn 10 ganger mer enn tilsvarende økning av rettshjelpssatsen.
30 prosent under svenske satser
De norske satsene ligger allerede 30 prosent lavere enn de svenske, og dersom stortinget vedtar forslaget som dagens regjering har fremmet, vil Norge kunne komme i den situasjon at enhver straffe- og barnevernsak antakeligvis vil innebærer brudd på menneskerettighetene.
Advokater må arbeide gratis
Advokater for tiltalte og foreldre i barnevernsaker, får dessuten jevnt over avskjært sine timer som er benyttet, med den begrunnelse at arbeidet ikke har vært "nødvendig". Samtidig og til alt overmål, har ikke advokatene lov til å ta seg tilleggsbetalt av den private part - og derved "tvinger" myndighetene den private part til å ikke kunne ta imot nødvendig rettshjelp.
Alternativet er at advokatene arbeider gratis - og det er svært vanlig hos advokater som arbeider med straffe- og barnevernsaker i dag. Spørsmålet er hvor langt strikken kan strekkes før enda flere flinke advokater avstår fra å påta seg slike oppdrag.
Regjeringens forslag
Regjeringen har nå foreslått å øke timesatsen for fri rettshjelp med i underkant av 5 promille, hvilket vil innebære en ytterligere reell nedtrapping av rettshjelpsordningen.
Dersom forslaget vedtas, er det grunn til å anta at de fleste straffesaker og barnevernsaker i fremtiden vil innebære et brudd på regelen om "fair trial".
Les flere av våre artikler her.
Del denne siden:
