Sunn fornuft har aldri vært noe fag, og beskrivelsen "håndtverk" og livskunnskap passer bedre synes jeg.
Publisert: 14. desember 2016
Mange nyutdannede politifolk ved Scotland Yard har i følge en ny doktoravhandling, vist seg å være like flinke eller flinkere som de mest erfarne etterforskerne som er ved europas fremste drapsavsnitt i dag. Dette er relevant for dagens diskusjon, om vi bør ha en særdomstol for saker som gjelder barn.
Funnene er også relevante for diskusjonen om de ansatte i norsk barnevern, bør få enda mer spesialistutdanning og kursing i de ulike barnevernsteorier vi hittil har sett, enn det de allerede har.
Tunnellsyn og «confirmation bias»
Ivar Fahsing som står bak avhandlingen, mener at for sterk fagkunnskap hos den som foretar undersøkelse øker sannsynligheten for det kan oppstå "tunnellsyn".
"Tunnellsyn" er et annet ord får det å ikke få med seg "alt" som skjer, og at den som undersøker i for stor grad fokuserer og observererer bare det bevisst søkes etter.
Fahsing mener at de mest erfarne og skolerte, i større grad enn nyudannede, oftere og ofte for tidlig oppstiller teorier - og benytter undersøkelsene til å samle støtte for dem. Samtidig overses forhold som taler motsatt vei (falsifisering).
Fahsings avhandling er i dag omtalt i forskning.no.
Ikke nytt fenomen
Avhandlingens konklusjon er ikke overraskende og stemmer både med kjente psykologiske teorier (confirmation bias) og juridiske oppfatninger vi har hatt i lang tid, både innen barneverns- og straffesaksbehandling.
Således uttalte for eksempel Oslo tingrett i en dom som gjald omsorgsovertakelse av barn tidligere i år (sak nr. 15-192426TVI-OTIR):
«Når retten skal vurdere betydningen av det store sprik som foreligger mellom psykolog x samt barnevernskontorets seneste observasjoner, og det materiale som ligger lenger tilbake i tid, er det to generelle faktorer retten ikke kommer utenom.
Det ene er såkalt «confirmation bias», det vil si det forhold at når personer har gjort seg opp en mening om en sammenheng, vil lett nye observasjoner og opplysninger som bekrefter teorien bli lagt merke til, mens observasjoner som motsies av teorien blir oversett.
Retten understreker at dette er forhold som skaper usikkerhet også ved vurderinger foretatt av høyt kvalifiserte og samvittighetsfulle personer. Derfor er det også innen forskjellige fagdisipliner metoder for å motvirke dette. For eksempel såkalt dobbelt blinde forsøk innenfor medisin, eller vekten på kontradiksjon på alle trinn av prosessen i rettssaker.
Et annet forhold er at en særlig spisset fagkompetanse innen et felt kan virke forstyrrende når samme personer skal foreta vurderinger innenfor et annet felt? Det spesielle i denne saken er ikke at slike forhold kan føre til gale konklusjoner.
Det er som nevnt et helt alminnelig fenomen også blant dyktige fagfolk. Det retten finner vanskelig å forstå, er at barnevernet og dets eksperter i denne saken i så liten grad griper til de nærliggende mulighetene for å få et korrektiv.
For det første forstår retten ikke at man kan komme til slike bastante konklusjoner om saksøkers omsorgsevne, og om at manglende omsorgsevne er årsak til barnas problemer i dag, uten at man forholder seg til komparentopplysninger som ligger i saken, og som sier helt andre ting om omsorgsevnen».
Forslag til særdomstol
Det gjenstår nå bare noen uker til at rapporten om særdomstoler skal legges frem for regjeringen.
Vi antar at det ovenfor nevnte er drøftet og vurdert av utvalget, og at det er enighet i utvalget om at dette i hvert fall taler i mot at slike saker bør behandles av aktører som oftere enn andre kan ha «tunnellsyn».
Hvorvidt det er tilstrekkelig argumenter for det motsatte, som oppveier det nevnte problemet med tunnellsyn, gjenstår å se. Selv tviler jeg på det. Sunn fornuft har aldri vært noe fag, og beskrivelsen "håndtverk" og livskunnskap passer bedre synes jeg.