Flyktningtilstrømingen kan endre barnevernet

Den store mengden flyktninger som kommer til landet vil gjøre at sosialmyndighetene må prioritere ressursene annerledes enn i dag.

Norsk barnevern vil kunne bli drastisk endret i tiden fremover, og vi vil kunne se resultatene av dette allerede de kommende månedene. 

Selvgode, egenrådige og arrogante foreldre som mener de selv vet best om seg selv og sine barn, og som barnevernet idag "skyr som pesten" selv om de verken ruser seg eller slår sine barn,  vil kunne gå den kommende "mørketida" lysere i møte.

Omleggingen vil ikke skje ved ny lovgivning eller politiske føringer, men som følge av den store flyktningestrømmen som er på vei til oss. 

Norsk folkehjelp spår i følge Aftenposten i dag, at hele 16.000 flyktninger vil komme bare de kommende 4 månedene. Dette er helt andre og vesentlig høyere tall, enn det norske politikere diskuterte skulle gjelde for Norge for en flere års lang periode. 

Diskusjonen fant for øvrig sted bare for noen måneder siden, og var egentlig helt unødvendig. Flyktningene kommer jo selv om de ikke er invitert. De kommer syklende, gående, svømmende og innsmugles som pakker- og det er ikke noe sted Norge kan sende dem til. 

Flyktningene kommer for å bli, og det antas å ville bli i svært lang tid. Det er lite som tyder på at forholdene der de kommer fra, vil bli bedre med det første slik at de kan sendes tilbake.

Idag er det derfor plutselig unntakstilstand i Norge - som i resten av Europa. Alle spør seg selv hva som skal skje de kommende månedene. 

Unntaksbestemmelsen om forskjellsbehandling som jeg skrev om for to dager siden, var antakeligvis bare et varsel om endringer som vil komme fremover. 

Det må antas at barnevernetaten må benytte en betydelig del av sitt mannskap til en omfattende mengde nye "flyktningsaker" - til undersøkelser og innsetting av hensiktsmessige tiltak. Verken politiet, skattevesenet eller skolevesenet har egnet fagpersonell som kan avstås til å bistå med dette.

For å gjøre et forsvarlig arbeid og hjelpe disse barna og familiene til å kunne få et verdig liv, antas mer enn halvparten av dagens ressurser i barnevernet å måtte kanaliseres til disse familiene i årene fremover.

Vi vet at det allerede i dag er mangel på fosterhjem. De mindreårige flyktningene som kommer uten foreldre, må også ha sin andel av dette. Barnevernet må derfor i tiden fremover fortløpende vurdere, hvilke barn som idag allerede er plassert i fosterhjem som bør tilbakeføres til sine foreldre. På denne måten kan nødvendige fosterhjemsplasser frigis til dem som trenger det aller mest.

Andelen som har behov for tiltak fra barneverntjenesten, vil nemlig med sikkerhet være markert høyere enn for befolkningen for øvrig, som har vokst opp i et trygt land som Norge egentlig er.

Det hjelper dessuten antakeligvis lite å tilføre ytterligere med økonomiske ressurser til etaten, for bemanningssituasjonen løses jo ikke ved det. Utdanning i barnevernarbeid tar som kjent tid, og minst 3 år etter videregående skole.

Problemet antas heller ikke løses på lang sikt, uansett hvor mange milliarder kroner som settes inn. 

Befolkningsveksten vil nemlig antakeligvis bare forstette. Leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), har i en bok som nylig er utgitt, spådd at det i 2100 vil være 14 millioner innbyggere i Norge. Samtidig spår han at i 2100, vil bare 30 prosent av disse innbyggerne være etnisk norske. 

Samtidig med alt dette, spås at norsk økonomi vil kunne forbli svak i årene som kommer - særlig på grunn av vedvarende lave oljepriser.

Det norske syn på hva som har vært god og forsvarlig omsorg de siste 10 årene, vil med dette nødvendigvis måtte endres. En mulighet er at det blir mer likt det vi i Norge hadde for ca. 20 til 30 år siden, og det mange andre land har i dag. 

Jeg spår at vi de kommende månedene, vil se et tydelig veiskille i hvilke saker norsk barnevernet prioriterer sine ressurser.  

Barnevernmyndighetene vil heretter måtte prioritere de mest alvorlige tilfellene, og sette inn de begrensede tiltakene som er til rådighet i etaten. For øvrig må nasjonen akseptere forskjeller blant folk, og følge prinsippet om at alt som ikke er alvorlig galt er tilstrekkelig greit.

Ved slik prioritering vil barnevernet da først og fremst måtte prioritere familier hvor det utøves alvorlig vold og begås overgrep, tilfeller hvor begge foreldre har alvorlige psykiatriske vansker samt tilfeller med vedvarende alvorlig rusproblematikk som ikke lar seg behandle. 

Videre tilfeller med alvorlig adferdsproblematikk hos barn over tid, som er alvorlig skadelig for barnet selv eller andre mennesker.