Helt barnefjern!

Nemnda gav imidlertid uttrykk for frustrasjon, for at barnevernet ikke hadde ventet med å sende barna hjem, til nemnda hadde fått uttale seg.

Fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold vedtok denne uka at ei mor kunne få ha omsorgen for barna likevel, men uttrykte frustrasjon for at barnas beste måtte tillegges avgjørende vekt (sak 2015/336). Med det ble det satt endelig sluttstrek i en dramatisk barnefordelingssak, som har pågått på østlandet i flere år.

Saken startet med at far krevde omsorgen fra mor, som først hadde barna hos seg. Da saken stod for tingretten i 2014, steppet barneverntjenesten inn og støttet ham - med den begrunnelse at mor mente at han ikke kunne ha omsorgen for barn!

Med støtten fra barnevernet gav så tingretten omsorgen til far.

Han kunne ikke ha omsorgen og det viste seg raskt. Barnevernet traff etter noen måneder akuttvedtak, og plasserte da barna i beredskapshjem. Dette under påskudd av at mor ikke ville greie å skjerme barna mot ham.

Noen måneder senere, traff Fylkesnemnda så overraskende vedtak om permanent omsorgsovertakelse i fosterhjem. Foreldrene skulle få samvær 4 timer hvert år og med tilsynsperson.

Da barna omsider var blitt flyttet fra beredskapshjem til nytt fosterhjem, og saken stod til behandling i tingretten vedrørende omsorgsovertakelsen, erkjente barnevernet at alt var feil. 

Far har flere ganger gjennom en venn av seg i en avis, fått gi uttrykk for sin oppfatning av saksforholdet. Jeg har som mors advokat valgt å i ikke kommentere det.

For å slippe å "tape" omsorgssaken i tingretten, gjorde barnevernet avtale med mor om at barna kunne flytte hjem igjen til henne. Samtidig ble det avtalt at barnevernet skulle sende inn krav om tilbakeføring til nemnda, hvilket først skjedde rett før jul. 

Vedtak i tilbakeføringssaken falt for et par dager siden. Her fremgikk det at omsorgsovertakelsen skulle oppheves og barna tilbakeføres til sin mor. Nemnda gav imidlertid uttrykk for frustrasjon, for at barnevernet ikke hadde ventet med å sende barna hjem, til nemnda hadde fått uttale seg.

Ikke et eneste ord ble nevnt, om at det var til barnas beste å få komme hjem til sin mor ettersom alt var feil.

Saken er et godt eksempel på at norsk barnevern til tider kan virke noe barnefjern.