Sinnafjes og kroppsspråk

Sinnafjes og kroppsspråk i kontakten med barnevernansatte, er irrelevant som bevis for omsorgssvikt.

Her skal jeg fortelle en fersk historie for en etter hvert sliten far etter hans kontakt med det offentlige system.

Et barnevernkontor mente at han viste "motvilje til å samarbeide med vår tjeneste", og at han hadde en merkelig "fremtoning" og et "avvisende kroppspråk" - og noen ganger også hadde vist "sinnafjes" i kontakten med de offentlige barnevernansatte (uten barn tilstede).

Med dette som bakgrunn, samt en utenforstående sakkyndig utredning som hadde konkludert med at han motsatt kunne håndtere barna veldig greit, ble det "tilfeldigvis" sendt melding fra en ufaglært miljørarbeider og helsesøster på skolen hvor barna gikk. De to hadde foretatt intervju av barna i fjor høst, og mente barna kunne ha fortalt om mulig omsorgssvikt. 

Barnevernet anså meldingene som alvorlige, og konkluderte med en gang med at barna tok alvorlig skade. De kontaktet derfor politiet og satte igang planlegging av aksjon for å få fjernet barna fra deres hjem.

Faren ble arrestert for ei uke siden. Da benyttet barnevernet anledningen til å plassere barna i fremmede beredskapshjem.

Det er noe uklart hva barnevernet mente videre ville skje. Faren ble i hvert fall løslatt etter avhøret og dro hjem. Da mente imidlertid barnevernet at det var for sent. De holdt fast ved at barna skulle være hos dem.

Saken endte i Fylkesnemnda som hadde behandling ved oppmøte ca. ei uke etterpå. Avgjørelsen ble mottatt i dag. Det ble bestemt at barna straks skal tilbakeføres til sitt hjem. 

Dette var ikke en overraskende avgjørelse. Sinnafjes og kroppsspråk i kontakten med barnevernansatte, er irrelevant som bevis for omsorgssvikt. På den annen side kan det nok informeres om at blid fremtoning, kan medføre mindre problem i kontakten med de offentlige ansatte. Vi anbefaler derfor heller en slik fremtoning, for de som ønsker å redusere risikoen for problem.

Advokatfirmaet Sylte AS bistod far i saken (sak FRO-2016/284).