20 milliarder på barnevern!

Mange spør seg hva som vil bli tallene for de kommende år, og hvordan pengene skal hentes inn.

Ca. 20 milliarder kroner brukte myndighetene på barnevern i fjor, dvs. ca. 7.500 kroner pr. sysselsatt vi har, og som betaler skatt. Mange spør seg hva som vil bli tallene for de kommende år, og hvordan pengene skal hentes inn. Barnevernministerens forslag til endringer av kostnadsfordelingen av i går, sier ikke noe om det. 

Kommunene stod for ca. 13 milliarder til ansatte, tiltak, egenandeler, fosterhjem osv, og staten for det resterende (opp mot 7 milliarder kroner). 

Kommunene mener at kostnadene til barnevern i tiden fremover vil gå kraftig opp. Hvor skal pengene komme fra?

Av de statlige kostnadene, utgjorde ca. en halv milliard kostnader til prosessene med barnevern. Dette i form av advokatbistand i alle instanser (ca. 300 mill). Det vil si at advokatene og rettssikkerhet koster ca. 1,5 prosent av de samlede kostnadene på 20 milliarder. 

Dernest kommer fylkesnemndsansatte med driftskostnader (ca. 200 mill) og tilsvarende domstolsvirksomhet for denne sakstypen (ca. 150 mill).

Fagfolk mener at vi de kommende 50 årene vil få en dobling av innbyggertallet i forhold til det vi har i dag. Videre spås at andelen barn som vil trenge hjelp, ut fra målestokken vi har i dag for hva som skal anses som forsvarlig, vil bli stigende. 

Samtidig med dette spår enkelte langvarig økonomisk nedgang, og høyere andel pensjonister og andre voksne som også trenger det offentliges økonomiske hjelp.

Barnevernministerens forslag om annen fordeling av disse kostnadene mellom stat og kommune, går ikke nærmere inn på hvilke samlede ressurser det offentlige totalt sett skal sette inn i årene fremover. Det forstår vi godt - det tilhører budsjettarbeidet som kommer senere i år.