Skifteoppgjør ved skilsmisse

Oversikt over reglene!

Skifteoppgjør skaper ofte store konflikter mellom partene. Det krangles om alt mulig - men først og fremst om barna og hvordan eiendelene skal fordeles.

Ektefellene kan i utgangspunktet alltid fritt avtale hvordan fordelingen skal være, uavhengig av hva loven skulle bestemme. Det viktige er at det blir nedskrevet hva som avtales, slik at en unngår påstander i ettertid om at skiftet ikke er foretatt med endelig virkning. Vi ser ofte at selv om det foreligger signaturer, så påstår en av partene at denne er forfalsket eller avgitt under utilbørlig press eller vedkommende påstår å ha blitt lurt. Derfor vil det ofte være hensiktsmessig å engasjere en advokat som kan bistå partene i skifteoppgjøret.

Hva skal deles

Det er felleseiet som skal deles, dvs. særeie skal alltid holdes utenfor. Særeie avtales med ektepakt. Dette gjøres vanligvis hos advokat, men kan også gjøres uten. Det skal være 2 vitner tilstede sammen med ektefellene når særeieavtalen blir gjort. Den skal videre sendes til Ekteskapsregisteret for tinglysning.

Det kan ofte bli spørsmål om ektepakten er gyldig, eller hva som inngår i særeiet. Videre kan det bli spørsmål om den andre part kan kreve kompensasjon for bruk av felleseiemidler til påkostninger av særeiemidlene. For eksempel et hus som eies av den ene i særeie, ombygges slik at verdien øker og dette skjer ved bruk av felleseiemidler. I slike tilfeller er det vanlig å anse spørsmålet om kompensasjon for bruken av felleseiemidlene, som en del av delingsspørsmålet som skal behandles ved skifteoppgjøret.

Når skal skifteoppgjør foretas

Deling skal skje når partene er blitt separert. Skjer det før, så må det skje avtale inngått som ektepakt, dvs. med vitner tilstede slik beskrevet ovenfor. Ellers vil ikke denne være gyldig.

Det kan også kreves deling i det ikke uvanlige tilfellet at den ene ektefellen skakkjører økonomien så kraftig, at det er fare for at familien vil miste sitt hjem. Det er ikke alle som kjenner til denne regelen, og mange tror at ektefellene i slike tilfeller må separere seg for å skjerme hjemmet mot kreditorenes pågang.

For øvrig kan deling også kreves ved dødsfall, men det vanligste da er at den gjenlevende ektefelle blir sittende i uskiftet bo. Melding om dette må i så fall gis til tingretten innen 60 dager fra dødsfallet. Dersom førsteavdøde hadde særkullsbarn, så kreves det at disse i tillegg gir samtykke til dette. Vedkommende som velger å sitte i uskiftet bok, må gjøre opp arven etter førsteavdøde før vedkommende eventuelt kan gifte seg igjen.

Det er ingen tidsfrist for når delingen må være ferdig. Det bør imidlertid ikke ta for mange år, for da risikerer en uoversiktelige problemstillinger knyttet til bevis og en kan få påstander fra den ene om at boet er oppgjort for lang tid siden. Det anbefales derfor at skiftet foretas i løpet av de 2 første årene etter separasjonen/skilsmissen.

Hovedreglene

Verdiene i boet ved separasjonstidspunktet skal som hovedregel deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Gjeld skaper særlige spørsmål, og vi viser til en egen artikkel vi har skrevet spesielt om dette temaet. Du finner den her.

Skjevdeling

Den av partene som har brakt med seg verdier inn i ekteskapet og som ?klart? er i behold da separasjonen finner sted, kreve dette skjevdelt, Vi viser til en egen artikkel vi har skrevet om temaet skjevdeling. Du finner den her.

Særlig om felles bolig

Ingen av ektefellene har i utgangspunktet noe fortrinn til å overta det som har vært familiens bolig, med mindre det dreier seg om en landbrukseiendom eller eiendom som har vært slektseiendom for den ene av partene. Loven er slik at dersom den ene utover det nevnte skal ha noe fortrinn foran den andre, så må det foreligger spesielle grunner for dette.

Et eksempel på dette er at små barn skal ha bosted hos den ene forelderen, så kan dette være et slik grunn. Slike spesielle grunner kan også medføre at den ene får bruksrett til boligen etter separasjonen, til tross for at det er den andre som skal overta boligen til eie.

Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal overta, kan hver av dem kreve boligen solgt. Dersom de heller ikke blir enige om et salg, må begjæring om tvangssalg sendes til retten. Ved et salg, vil hver av ektefellene har forkjøpsrett i forhold til utenforstående interessenter.

I de fleste tilfeller blir partene enige om hvem som skal overta boligen, og eventuell tvist vil da dreie seg hva den ene skal betale den andre for dette. Det vanlige er da at hver av partene kontakter sin egen takstmann, og får laget en vurdering. Dersom de ikke makter å bli enige om prisen ved en slik fremgangsmåte, kan hver av dem kreve skiftetakst gjennom retten. Det er sjelden at dette medfører noe annet enn en unødvendig utgift for partene ettersom det er de samme takstprinsipper som gjelder også ved skiftetakst. I tillegg tar det betydelig lenger tid forfør en får avklart hvilket beløp som skal legges til grunn.

Det er for øvrig verdien på tidspunktet da det ble bestemt hvem som skulle overta boligen som skal legges til grunn for takseringen. Dette kan få stor betydning i de tilfeller det aktuelle skifteoppgjør drøyer ut i tid, og det er prisendring i markedet.

Vi tar forbehold om lovendringer etter at artikkel er blitt skrevet.