Systematisk tilsidesettelse av barnets beste

Det dreier seg om systematiske lovbrudd hvor barnets beste settes til side, og hvor sentrale myndigheter samtidig fremstiller det som at nå er alt så mye bedre.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 9. september 2020

Følg oss på Facebook

"Kravet i § 1-4 (bestemmelsen om barnets beste) om at tjenester og tiltak etter loven skal være forsvarlige, jf. også formålsbestemmelsen i barnevernloven § 1-1, setter grenser", uttalte Høyesterett for noen måneder siden om hva vi voksne kan gjøre mot barn. Jeg prosederte selv saken, for den ene private part, og var enig med barneverntjenesten. For norsk barnevern som sådan, synes det hele imidlertid bare å være et spill for galleriet.

Et godt eksempel på at norsk barnevern fortsatt ikke legger avgjørende vekt på barnets beste, er saken jeg omtalte sist søndag. Et lite barn ble hentet med makt av politiet, og holdt i politiets glattcellebil i lang tid. Bestiller for «oppdraget» var et barnevernskontor. Eksempelet er ikke unikt. Alt som fremkom av "Glassjenta"-saken synes å være glemt for lenge siden, og sentrale barnevernmyndigheter har ikke laget noen instruks som forbyr denne form for maktovergrep mot barn. Slik instruks synes nødvendig, da langt fra alle synes å være enige om hva som er til beste for barn i denne sammenheng.

Et annet eksempel er de tilsyn som norske fylkesmenn har gjort siden i sommer i år av norske barnevernskontor. Disse viser at det er så galt, og det jeg skriver her er korrekt. I 100 prosent av undersøkelsene, viser det seg nemlig at nettopp bestemmelsen om å sikre barnets beste i § 1-4 er overtrådt av barnevernmyndighetene selv. Samtidig med dette fremstiller sentrale barnevernmyndigheter det som at nå er alt så mye bedre.

Den siste tilsynsrapporten ble ferdigstilt for noen dager siden, den 4. d.m. Tilsyn ved Nome og Midt-Telemark barnevernskontor. Her ble det avdekket en rekke feil og lovbrudd ved barnevernets sakshåndtering. Således fremgår i pkt. 5 konklusjon bl.a.:

Tilsyn Nome og Midt-Telemark, rapport 4.9.20

• I sitt arbeid med undersøkelser sikrer ikke Nome og Midt-Telemark kommune at alle undersøkelser er tilstrekkelig faglig forsvarlig gjennomført. Vi vurderer at det mangler planmessig utførelse og evaluering underveis i undersøkelsen. Slik vi ser det medfører dette at undersøkelsen konkluderes på sviktende grunnlag. Dette fanges ikke opp ved styring og kontroll.
• Dette er et brudd på barnevernloven § 4-3 jf. 1-4 (bestemmelsen om barnets beste), og barnevernloven § 2-1andre ledd jf. internkontrollforskriften.
• I sitt arbeid med undersøkelser sikrer ikke Nome og Midt-Telemark kommune at barna gis reell medvirkning i undersøkelsen til at barneverntjenesten har et tilstrekkelig grunnlag for å foreta en barnets beste vurdering.
• Dette er et brudd på barnevernloven §§ 1-6, 4-1 jf. barnekonvensjonen artikkel 3 og 12.
• I sitt arbeid med undersøkelser sikrer ikke Nome og Midt-Telemark kommune nødvendig dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen, herunder vurdering av barnets beste.
• Dette er et brudd på barnevernloven § § 1-4 (bestemmelsen om barnets beste), 6-3 a, 6-1 jf. forvaltningsloven §§ 17, 24 og 25.

Tilsyn Eidsvoll, rapport 1.9.20 

Tilsynet har vist at Eidsvoll kommune gjennom sin styring og ledelse ikke sikrer en forsvarlig planlegging og gjennomføring av undersøkelser, herunder:

• barnets situasjon og behov for hjelp opplyses ikke grundig nok og innen frist
• vurderinger dokumenteres ikke underveis
• det gjøres ikke en samlet og avsluttende vurdering av alle relevante forhold til slutt i undersøkelsen
• barnets rett til medvirkning og vurdering av hensynet til barnets beste blir ikke tilstrekkelig

Dette er brudd på bvl. §§ 4-3, 6-1, 4-1, 6-9 og 1-4 (bestemmelsen om barnets beste) og fvl. §§ 17. Videre er dette brudd på bvl. § 2-1 og internkontrollforskriftens § 4

Når barneverntjenesten har svikt i arbeidet med undersøkelser, er det stor fare for at barn og familier ikke får rett hjelp til rett tid.

Når barneverntjenesten ikke dokumenterer at det gjøres en samlet avsluttende vurdering av alle forhold og ikke dokumenterer vurderinger av barnets beste, kan dette føre til at barneverntjenestens konklusjon av undersøkelsen, ikke fremstår som logisk og tilstrekkelig.

Mangelfulle avsluttende vurderinger får konsekvenser for kvaliteten på vedtakene. 

Tilsyn Fosen, rapport 26.8.20

Lovbrudd 1:

Indre Fosen kommune, Fosen barneverntjeneste sikrer ikke forsvarlig dokumentasjon i alle undersøkelser.

Dette er brudd på forvaltningsloven § 11 d jf. barnevernloven § 1-4 (bestemmelsen om barnets beste) og § 2-1 andre ledd.

Lovbrudd 2:

Indre Fosen kommune, Fosen barneverntjeneste sikrer ikke at barnets synspunkt, vektleggingen av barnets mening, og vurderingen av barnets beste fremkommer i alle vedtak. Det sikres heller ikke at alle vedtak om hjelpetiltak er tilstrekkelig tydelig på omfanget av tiltaket.

Dette er brudd på barnevernloven § 6-3 a og forvaltningsloven § 23 jf. kravet til forsvarlig saksbehandling og barnevernloven § 2-1 andre ledd.

Lovbrudd 3:

Indre Fosen kommune, Fosen barneverntjeneste sikrer ikke at innhenting av opplysninger i undersøkelser er i tråd med barnevernloven § 6-4

Dette er brudd på barnevernloven § 6-4, 2. til 5. ledd jf. § 2-1 andre ledd.