Regjeringen har ombestemt seg om Fylkesnemnda

Bilde: Stortinget.no, Barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad

Regjeringen har ombestemt seg om Fylkesnemnda

Regjeringen har ombestemt seg i rekordfart, og har nå besluttet at Fylkesnemnda likevel skal fortsette som forvaltningsorgan som skal "dømme" som første instans i barnevernsaker.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 7. februar 2019

I forrige måned bestemte "den nye" 4-partiregjeringen i Granavold-plattformen, at regjeringen skal:

  • "Opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie, jf. anbefalingene i NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder?" 

I går, dvs. noen få uker etter at den nye regjeringen ble etablert, erklærte Regjeringen v/Barne- og familieministeren i en pressemelding på vegne av "den nye" Regjeringen det stikk motsatte:

"Fylkesnemndene skal bestå som det forvaltningsorgan som fatter vedtak i barnevernssakene".

– Fylkesnemndene behandler barnevernssakene på en betryggende måte og fungerer godt som vedtaksorgan i barnevernssakene. Regjeringen ønsker derfor at fylkesnemndene fortsatt skal treffe vedtak i barnevernssakene. Statens helsetilsyns nylige gjennomgang av 106 barnevernssaker understøtter at fylkesnemndene har en betryggende saksbehandling, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i pressemeldingen.

Det skal i følge pressemeldingen heller ikke opprettes noen egen familiedomstol for saker etter barneloven, dvs. tvister mellom foreldre.

For noen dager siden gav en stortingsrepresentant fra regjeringspartiet Høyre, uttrykk for det stikk motsatte av det som fremgår av regjeringsplattformen om autorisasjonskrav for barnevernansatte. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om den nye 4-partiregjeringen i det hele tatt har ment eller forstått noe av det som ble inntatt i den fellespolitiske plattformen på barnevernområdet, og i så fall hva - evt. hva plattformen eventuelt betyr i dagens styrende politiske landskap.

Konsekvensen av det Regjeringen nå har bestemt om særdomstol for barnesaker, er at Stortinget ikke vil få seg forelagt saken for drøftelse og avgjørelse. Dersom det skal bli debatt i Stortinget om opprettelse av familiedomstol, må derfor en av representantene fremme direkte forslag om lovendring for Stortinget (tilsvarende det som ble gjort i saken om lisens for barnevernansatte som ble debattert i Stortinget i forgårs).

Følgende ble nevnt om barnevern i Granavold-plattformen for noen uker siden:

Regjeringen vil:

  •   Styrke barns rettigheter og legge hensynet til barns beste til grunn.
  •   Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
  •   Opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie, jf. anbefalingene i NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder?
  •   Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
  •   Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
  •   Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
  •   Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
  •   Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
  •   Sikre åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet og styrke godkjennings- og kontrollordningene med kvalitetskriterier for institusjonene.
  •   Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
  •   Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
  •   Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
  •   Følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep gjennom å styrke forebyggende tiltak, behandling og oppfølging.
  •   Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
  •   Sørge for at alle Alternativ til vold-kontor (ATV) får et familiemandat og gradvis sikre bedre geografisk spredning av deres tilbud, slik at de blant annet kan gi tilbud og hjelp til unge voldsutøvere.
  •   Sikre at alle familievernkontor har et tilbud til familier, og styrke familievernets mandat og kompetanse til å forebygge vold og overgrep.
  •   Sikre de ideelle sentrene for familie og barn som tilbyr foreldreveiledning og bistår ved alvorlige tilfeller av omsorgssvikt.
  •   Utvide programmet «Familie for første gang» dersom evalueringen i 2019 viser gode resultater.
  •   Bidra til at tilbudet om megling ved samlivsbrudd blir bedre tilpasset den enkelte families utfordringer.
  •   Sette ned et ungdomspanel som skal gi råd til regjeringen i aktuelle saker som for eksempel integrering, psykisk helse og frafall i videregående skole.
  •   Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
  •   Ha som mål at søsken skal vokse opp i samme fosterhjem, der det er mulig og til barnets beste.
  •   Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier. 


Del denne siden: