Skriker om de ikke får det som de vil

De skriker stadig vekk, og utgjør rettsikkerhetsproblem. De skulle aldri hatt myndighet til å bestemme noe som ikke bare gjelder dem selv.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 27. januar 2019

Følg oss på Facebook

Det er på høy tid med holdningsendring i norsk barnevern. Offentlig ansatte som ikke evner å holde egne følelser og vrangforestillinger for seg seg selv, må sjaltes ut. Slike mennesker har ikke noe i en etat som skal håndtere mennesker å gjøre. De utgjør et betydelig rettsikkerhetsproblem, og skulle aldri hatt makt eller myndighet til å bestemme noe som ikke bare gjelder dem selv.  

"Angrepet" på den polske konsulen som nylig ble erklært uønsket i Norge, kan være utslag av maktmisbruk av mennesker som blir overveldet hver gang noe ikke går "deres egen vei". Det bør forventes at vår nye barnevernminister straks igangsetter en gransking for å se om det er hold i påstandene som er fremført mot konsulen.  

Barnevernministeren kan samtidig granske en lignende sak som bare er noen måneder gammel, hvor en barnevernleder i midtnorge gikk til usaklig personangrep på en dommer i Frostating lagmannsrett, fordi vedkommende sammen med 4 andre dommere enstemmig kom til at barnevernet måtte gi tilbake omsorgen for et barn. 

Det som skjedde i denne saken, var at barnevernlederen skrev et omfattende sjikanebrev til kommuneadvokaten, som kommuneadvokaten på sin side videresendte til Høyesterett i håp om å få dommen opphevet. Rett før jul avviste imidlertid Høyesterett anken (HR-2018-2139-U). Høyesteretts ankeutvalg fant det åpenbart at anken og det som var skrevet var grunnløst. Avgjørelsen var for øvrig enstemmig, akkurat som den fra lagmannsretten.

De fleste dommere i lagmannsrett har erfaring som advokat. Det hadde også denne som fikk sjikanebrevet mot seg og som nå jobbet i Frostating lagmannsrett - og som ikke var enig med barnevernet i den aktuelle sak.

Jeg gjengir sjikanebrevet mot vedkommende dommer anonymisert og i sin helhet, så kan leseren selv vurdere om det er slik vi vil at norsk offentlig barneverntjeneste skal fungere:

Undertegnede har over mange år jobbet i barnevernet og har møtt mange klienter sammen med advokater. Erfaringene er at advokatene har svært ulik fremtoning og har ulike holdninger til barnevernet og den lov barnevernet er satt til å forvalte. Det er få møter jeg spesifikt husker, men dette er et av møtene og en av representantene fra advokatstanden som har gjort seg bemerket.

Møtet fant sted ved møterom i XX i 4. etg. 19.08.2010. Det var mor, daværende advokat X, undertegnede og saksbehandler Y, sistnevnte skrev logg fra møtet på vegne av barneverntjenesten. I loggføringen fremkommer det ikke hva som er presentert av advokat, noe som er vanlig prosedyre for loggføring da det anses at advokatens uttalelser anses å være klientens med mindre annet er klart uttrykt i kontakten.Det er da også slik at det etter så mange år ikke er mulig å gjengi hvem som har uttalt hva i møte, men heller en redegjørelse av hvordan fremtoning og inntrykk av holdninger som leder til den særskilte betenkeligheten undertegnede har til at X representerer som dommer i saken.

Når vi flere år etter refererer til dette møte i denne saken, henvises det til «møte hvor vi ikke forsto hvem som var mor og hvem som var advokaten». Det måtte initieres en presentasjon for å klargjøre dette. Dette var noe begge bemerket og ble tema umiddelbart etter møtet. Barneverntjenestens målsetting med møte var å komme i gang med lovpålagte undersøkelse etter mottatt bekymringsmelding.

Generelt forventer barnevernet av advokater og jurister at de evner å gi tilpasset informasjon om hva som er barnevernets plikter, muligheter og noe om forventninger til hva en undersøkelse kan innebære. I denne situasjonen erfares det at fokus fra klienten, med støte fra advokaten, kun er på kritikk av de som har meldt bekymring, påstander om tidligere alvorlige saksbehandlingsfeil hos annen barneverntjeneste, og sterke oppfordringer til barneverntjenesten om å ikke begå alvorlige saksbehandlingsfeil ved å gjennomføre undersøkelse.

X representerte i samme tidsperiode og en periode i etterkant flere klienter i barnevernsaker. Som nevnt ovenfor, fremstår advokater på svært ulike måter, og fremmer holdninger og forutinntatthet til barnevernet og barnevernets mandat. X ble, også ut fra erfaringer i sandre saker, opplevd å ha generell negativ holdning og motstand til barnevernet.

Saksbehandler Y, som deltok på aktuelt møte knyttet til sak dommen omhandler, har lest denne redegjørelsen og tilslutter seg undertegnedes redegjørelse.