Ikke ubegrenset rett til privatliv om du har barn

Mange foreldre mister nok unødvendig omsorgen for sine barn på sviktende grunnlag, bare fordi de ikke vil åpne seg om alt og samarbeide fullt ut med barneverntjenesten. Til tider spiller det ikke noen rolle om det foreligger omsorgssvikt en gang.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 6. januar 2019

Følg oss på Facebook

Barnevernet stilte med hele tre ansatte i et møte med ei småbarnsmor, og "opplevde at barnet (hun hadde med seg) var urolig og utilpass under hele møtet, og strakk hendene opp mot aIle møtedeltakerne, også teamlederen som barnet aldri før hadde møtt. Barneverntjenesten prøvde å kontakte mor flere ganger etter møtet, men mor svarte ikke. 

Som følge av dette mente barnevernet at barnet måtte skjermes mot sin mor for all fremtid, og anla sak for fylkesnemnda med dette som forslag.

Inkvisisjonsprosess

Saken om omsorgsovertakelse startet egentlig med dette fatale møtet som fant sted i slutten av april 2018. Det skulle egentlig være et evalueringsmøte hvor det skulle diskuteres hvordan et kurs mor hadde kommet i gang med hadde forløpt (Marte Meo). Møtet ble i følge møtereferatet og mors egen oppfatning alt annet enn det. 

Møtet varte lang tid og dreide seg om at barnevernet ville vite mer om både hennes liv, hennes mors liv, hennes eks manns liv osv. Spørsmål som mor ikke ønsket å besvare og som gjorde henne irritert.

Mor opplevde subjektivt sett (sett fra hennes ståsted) møtet som en inkvisisjonsprosess hvor målet bare var å ta henne for noe uansett hva det var, og at det ikke hjalp å ta imot kurs slik hun hadde gjort og som var godt i gang.

Etter møtet meddelte hun at hun ikke ønsket flere møter på denne måten, og i hvert fall ikke om barneverntjenesten ikke kunne fortelle hva de konkret var bekymret for. Uansett var det ikke aktuelt for henne å møte "teamlederen" igjen, som hun oppfattet som en versting blant dem.

Barneverntjenesten ønsket på sin side hyppig kontakt, og det til tross for at de ikke kunne eller ville konkretisere hva de var bekymret for. 

Barnevernet anla omsorgssak 

Som følge av at mor ikke ønsker å "samarbeide" med barneverntjenesten ved deltakelse i hyppige møter og fortelle om sitt liv, i  tiden etter det nevnte møtet, besluttet barnevernlederen bare noen uker senere å fremme sak for fylkesnemnda for å ta omsorgen for hennes barn i medhold av barnevernloven § 4-12.

Juridisk er ikke dette noen grunn til å fremme en slik sak. Manglende samarbeid sier ikke noe om hvordan omsorgen er, og loven krever alvorlig omsorgssvikt som ikke kan avhjelpes med hjelpetiltak. For å få svar på dette, må en studere nærmere hvordan foreldrene utøver denne, og da særlig i trygge og vanlige omgivelser slik at de får vist seg frem. Begjæring ble til tross for at slike undersøkelser ikke var gjort, likevel sendt inn og undergitt ordinær behandling.

Nedenfor gjengis det ordrett (anonymisert) både hva barnevernet har skrevet og hva den sakkyndige har vurdert. Det får være opp til leseren å vurdere hvilken tillit en på generelt grunnlag bør ha til norsk barneverntjeneste, når en leser et dokumentert eksempel som det jeg her trekker frem. Eksempelet er langt fra unikt.

Som advokat for mor i denne saken, tenker jeg at ikke en gang uttrykk som ingen røyk uten ild passer særlig godt inn. 

Begjæringen ble av kommunens advokat sendt inn til fylkesnemnda i juni i fjor da barnet var ca. 1,5 år. Nemndsaken ble senere på ordinært vis avviklet over et to dagers nemndsmøte i august. Her la kommunen la ned påstand om at barnet måtte tvangsplasseres i fosterhjem ved såkalt oppvekstplassering, og bare skulle få treffe sin mor 3 ganger à inntil 2 timer med offentlig tilsyn hvert år. 

Dette foreslo altså barnerntjenesten, til tross for at barnet på dette tidspunkt endatil hadde begynt i barnehage og barnehagen bare hadde positivt å si om både mor og barn.

Det var Fylkesnemnda i Østfold som behandlet saken (sak nr. 2018/11643).

Egentlig skulle "dom" falt i saken i september i fjor, men etter at saken var tatt opp til "doms" i august, men før "dom" hadde falt, besluttet nemnda å si seg enig med privat part i at det uansett ikke var grunnlag for å avgjøre saken på forsvarlig vis. Nemnda besluttet da at saken skulle stanses inntil videre, og at en sakkyndig psykolog skulle utrede påstandene fra barnevernet nærmere. 

I skrivende stund er saken i nemnda enda ikke avgjort, men jeg tillater meg å skrive om den for det. Nemndsleder har nemlig nå anbefalt barnevernet å trekke saken og i stedet bl.a. betale noen tusen kroner hver måned til småbarnsmora, slik at hun kan få betalt barnehageplass. Grunnen er opplyst å være den sakkyndiges rapport som er ferdigstilt.

Den sakkyndiges vurdering: Mor gav varm og god omsorg og barnet var trygt knyttet til henne

Den sakkyndige som ble oppnevnt, fikk godt samarbeid med mor og foretok en grundig undersøkelse. Det ble konkludert med at det ikke fantes omsorgssvikt i det hele tatt (lovens vilkår er alvorlig omsorgssvikt som ikke kan avhjelpes med hjelpetiltak). Barnet ble dessuten ansett helt naturlig utviklet. Alt ble konkludert å være stikk motsatt av det som barnevernet påstod i begjæringen og overfor nemnda i nemndsmøtet i august.

Den sakkyndige anså det ikke en gang nødvendig etter loven med hjelpetiltak. 

Den sakkyndige rapporten lyder bl.a. slik:

6.1 Barnets tilknytningsstil til mor (i dag)

Så lang jeg kan observere samspillet mor/barn, og bekreftet av barnehage, Marte-Meo terapeut og helsesøster i barnets første og andre leveår, har barnet vist normal, trygg tilknytning og nydelig gjensidig samspill med sin mor.--

Pr. i dag synes barnet () å være preget av vitalitet, glede, trygghet og tillit til andre og seg selv, etter min vurdering. Dette gjenspeiler at samspillet mor/barn og mors generelle tilgjengelighet overfor barnet har vært tilstrekkelig til at barnet har fått etablert en solid, trygg grunnmur grunnmur sin personlighet til nå. hvor han nå ved 2-års alder bygger selvstendighet og mestringserfaringer ved aktiv øving av motorikk og språk (barnet fylte 2 år før sakkyndige skrev rapport).

6.2 Barnets omsorgsbehov og eventuelle særskilte behov

Så langt jeg kan observere, og på bakgrunn av komparentbeskrivelser, finner jeg at barnet ikke har særskilte omsorgsbehov. Han er en fin, blid, utadvendt og passe aktiv gutt som synes å være aldersadekvat utviklet både motorisk, verbalt, kognitivt, emosjonelt og sosialt.

Han har alminnelige behov tilsvarende normale barn på samme alderstrinn, og virker å være godt ivaretatt både praktisk og emosjonelt, med rutiner, god døgnstruktur, god og trygg voksenledelse og trygg forutsigbarhet i det daglige, samt tilpasset stimulering tilsvarende alder, etter min vurdering. --

6.3 Mors nåværende fungering, psykiske helse og kognitive forutsetninger for å ivareta barnet.

Mors fungering i dag synes god og adekvat. ---

I mine møter med mor framstår hun ekte, blid og vennlig, er reflektert og lyttende til råd og innspill. Hun virker på mange måter klok, og evner «delt oppmerksomhet». Hun synes å ha gode nok kognitive ressurser til å kunne ha nytte av veiledning og kunnskap. Marte-Meo veileder bekrefter at hun er veiledningbar og ekte engasjert i å lære nytt, og viser både endringsvilje og -evne.

6.4 Kan eventuelle mangler ved omsorgssituasjonen avhjelpes med hjelpetiltak?

Pr. i dag er det ikke mulig for meg å finne mangler i omsorgssituasjonen i direkte kontakt med mor.

Barnevernets begjæring: Alvorlig omsorgssvikt og mor var helt uegnet til å gi omsorg for barn

Barnevernets begjæring om omsorgsovertakelse ble sendt til fylkesnemnda i juni 2018, kort tid etter møtet som beskrevet innledningsvis var blitt avholdt. I begjæringen ble det påstått at barnet ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Svikten var dessuten så alvorlig ettersom hun ikke ville ha flere møter med dem, at den ikke en gang kunne avhjelpes med hjelpetiltak. Mor ble av barnevernet ansett helt uegnet til å gi omsorg for barn. 

Det ble i begjæringen forslått oppvekstplassering for barnet i offentlig fosterhjem, og at mor bare skulle få treffe barnet 3 ganger pr. år à 2 timer med offentlig tilsyn (teamlederen ønsket først 2 ganger pr. år). 

Begjæringen ble også fastholdt av barnevernet gjennom hele nemndsbehandlingen, og det ble nedlagt påstand i samsvar med begjæringen i sluttprosedyren som fant sted i august.

Det fremgår av begjæringen bl.a:

Barneverntjenesten vurderer at mors omfattende psykiske vansker bidrar til ustabile og uforutsigbare omsorgsbetingelser for barnet. Det er en gjennomgående bekymring fra tidligere, at mor strever med regulering av følelser, og dårlig impulskontroll. Dette er også observert våren 2018, hvor mor ble aggressiv og forlot motet med barnet på armen.

Barneverntjenesten vurderer at mor ikke evner å regulere seg til tross for at barnet er til stede, og at mor ikke skjermer barnet når hun blir sint. Mor overveldes av egne vanskelIge følelser, og er da lite emosjonelt tilgjengelig for barnet sitt. 

Barneverntjenesten vurderer at mor i varierende grad evner være sensitiv for barnets signaler og behov, og hun lar seg lett påvirke av ytre stress og belastninger. Dette bidrar til uforutsigbare responser på barnets signaler, og det vurderes at barnets fungering og utvikling bærer preg av dette.

En annen gjennomgående bekymring i saken er at mor strever med økonomistyring. Mor har pådratt seg mye gjeld, med påfølgende utleggstrekk. Manglende betaling av husleie har medført flere flyttinger, også det siste året etter flytting til X. Mor har vært nødt til å søke NAV sosial om økonomisk nødhjelp 

Barneverntjenesten vurderer at manglende økonomistyring også bidrar til ustabile, uforutsigbare omsorgsbetingelser for barnet. Opplysningene er at dette har vært en stabil egenskap hos mor. --- 

Mor ønsket Marte Meo-veiledning og har hatt et tilbud siden tidlig høst 2017, men har hatt dårlig og tilfeldig oppmøte. Det virker ikke som om mor ser behovet for veiledning, og hun framstår som lite motivert. Mor har nå valgt å avslutte tiltaket.

Mor har også hatt tilbud om psykisk helsehjelp ved DPS, men dette ble avsluttet på grunn av mang!ende oppfølging og oppmøte. Mor ble provosert når dette b!e tematisert på møtet våren 2018, og var tydelig på at hun ikke ser behovet for videre oppfølging av sin psykiske helse.

Barneverntjenesten vurderer at mor mangler Innsikt i egen psykisk helse og fungering. Hun evner heller ikke à se hvordan dette påvirker hennes fungering som omsorgsperson for barnet og det vurderes at mor ikke ser sin rolle og betydning for barnets fungering og utvikling. 

Det vurderes at denne manglende selvinnsikten bidrar til at hun strever med å lese og forstå barnets signaler og behov, og hun evner ikke å g barnet tilstrekkelig emosjonell utviklingsstøtte.

En annen gjennomgående bekymring i saken er at mor i perioder unndrar seg kontakt, og hun unnlater å møte til avtaler til tross for skriftlige innkallinger.

Barneverntjenesten vurderer at mor har en grunnleggende mistillit til andre, og barneverntjenesten spesielt.

Mor framstår som svært lett krenkbar, og det blir vanskelig å opprettholde fokus på barnets behov i samtaler. 

Barnevernet vurderer at mors fungering i stor grad preges av umodne forsvarsmekanismer og hun framstår som svært sårbar for ytre påvirkninger og stress. Mors ustabile psykiske fungering bidrar til at hun tar impulsive valg, som igjen skaper mere stress.

Dette har bidratt til at mor ikke har nyttiggjort seg tiltak som har blitt iverksatt, og barneverntjenesten vurderer at videre samarbeid med mor om hjelpetiltak er lite realistisk og hensiktsmessig. Mor har unndratt seg kontakt den siste tiden.

En konsekvens av mors mistillit til barneverntjenesten er at hun ikke formidler behov for hjelp til seg og barnet. ---

Det har vært tiltagende bekymring knyttet til barnets utvikling og fungering i løpet av 2018.

Det har vært begrenset med observasjoner siden barnet Ikke går i barnehage, og mor i stor grad har unndratt seg kontakt, man barnet har ved både hjemmebesøk og i møte på kontoret, vært ukritisk kontaktsøkende mot ukjente saksbehandlere. 

Barneverntjenesten vurderer at barnet Ikke ha noen indre stabile forventninger om at mor er der for ham når han trenger trygghet og trøst. ---

Barnet framsto i april som litt sutrete og urolig, og strevde med å holde fokus. Han lot seg I liten grad bli trøstet eller avledet, hverken av mor eller andre. Barneverntjenesten vurderer at barnet framstår som grunnleggende utrygg, og mye tyder på at han har utviklet en utrygg tilknytning.

Barneverntjenesten vurderer at barnets utvikling bærer preg av omsorgsbetingelser med mye traumatisk stress, og uforutsigbare omsorgspersoner som ikke har sikret barnets behov for trygghet og omsorg.  --

Barneverntjenesten vurderer på bakgrunn av dette at omsorgsovertagelse vil være til barnets beste, og at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet i hjemmet ved hjelpetiltak.---

Ingen ubetinget rett til privatliv for de som har barn

Saken dreier seg om en aleneforsørgende småbarnsmor som hadde hatt vanskelige forhold en gang i livet, og som nå ble utsatt for en unødvendig og traumatiserende prosess i en krevende periode med et lite barn. 

Saken er illustrerende for hvordan norsk barneverntjenesten kan fungere, om foreldre med tidligere utfordringer i livet (såkalte risikofaktorer) ikke vil samarbeide og åpne opp om sitt privatliv overfor det offentlige barnevernapparat.

I slike tilfeller synes alt for ofte teoretiske lærebøker og ytre omstendigheter å bli avgjørende, for eksempel hvordan foreldre og barn opptrer på møter på barnevernets kontor - gjerne med flere barnevernansatte tilstede som senere skal avgi sitt vitnemål.

Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 om retten til privatliv, gjelder tilsynelatende ikke i slike tilfeller. I hvert fall ikke på den måten at du samtidig har rett til å ikke få en omfattende og traumatiserende prosess, om du benytter deg av din rett til å ikke samarbeide om privatlivets forhold. Det er dessuten uten betydning om du er verdens beste forelder og barnet har det topp. Det beror noen ganger nemlig nesten på tilfeldigheter om dette "kommer helt frem" til de som bestemmer under en slik saksgang.

Det er grunn til å anta at ikke alle er så «heldige» som moren i denne saken og det blir oppnevnt en kompetent sakkyndig med innsikt og fagkunnskap, og at mange foreldre mister omsorgen for barn på sviktende grunnlag. 

For myndighetene er det enkelt å si at foreldrene står fritt til å samarbeide med barneverntjenesten og gi de svar og opplysninger de ber om, og selv må ta konsekvensene av valgene de gjør. Vil de ikke samarbeide og gi opplysninger, har de i så fall seg selv å takke for at de mister omsorgen for sine barn, dersom opplysningene kunne stilt saken i et annet lys.

Men hva med barna, de har ikke gjort noe galt. Er det forhold at foreldre ikke vil samarbeide med barneverntjenesten slik barneverntjenesten ønsker, så alvorlig at uskyldige barn ikke kan vokse opp hos sine foreldre i dag? 

Hvilken rettigheter har egentlig barn til å få vokse opp hos sine foreldre, det vi kaller det rettslige barneperspektivet. Svaret er klart. Det fremgår også av barnevernloven. Det er barnets og ikke barnevernets beste, som skal være styrende for alle barneverntiltak.