Ikke bare USA som splitter barn fra foreldre

Flere politikere og myndighetspersoner kritiserer i dag Trump, for å gjøre nesten det samme som norske myndigheter gjør selv.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 19. juni 2018

Følg oss på Facebook

Det lokale barnevernkontoret i Trøndelag splittet 7 barn fra deres mor, ved å plassere barna med tvang i offentlige fosterhjem. Det skjedde gjennom såkalt uforberedt akuttvedtak. Barna ble plukket opp i barnehage og skole på en og samme tid. 

Gjennom ca. 10 rettsprosesser for fylkesnemnder og domstoler gjennom nå snart 3 år etter, er mor til slutt gitt medhold for de fleste av barna. Tre av dem er flyttet hjem til henne og to til sin far. I løpet av de kommende ukene skal Frostating lagmannsrett avgjøre skjebnen for resten av "flokken", som består av en 4-åring og en 10-åring som fortsatt er under offentlig omsorg.

Hentet 6 barn høsten 2015

Det var høsten 2015 barnevernet slo til og fjernet 6 av barna fra hjemmet. Den gang var de i alderen 1 til 12 år. Etter noen måneder fikk de to eldste barna flytte hjem. Dette til tross for at Fylkesnemnda mente at de ville leve under alvorlig omsorgssvikt. Nemnda mente at den endatil var så alvorlig, at heller ikke noen hjelpetiltak kunne bøte på problemene barna ville bli utsatt for. Den eneste grunnen til at de fikk flytte hjem, var i følge nemnda at de "streiket" så fælt og nektet å innrette seg på noe annet enn å få bo hjemme hos sin mor. Nemnda anså det derfor best å å la dem få gjennomslag for det.

Selv om de fikk flytte hjem, måtte de leve videre med splittingen fra de andre søsknene som fortsatt ble værende i det offentliges omsorg og motsatt for de andre barnas del.

Hentet barn nr. 7 i Sverige

I dag er det ca. 3 år siden de to eldste kom hjem. Familien rømte etter det til Sverige, og har bodd der siden, dvs. mens alle rettssakene i Norge har pågått. Her fødte mor sitt 7. barn. Det var sommeren 2016, samtidig som hun stod i rettslige prosesser mot det norske barnevernkontoret for å få de andre barna tilbake igjen.

Barnevernkontoret kontaktet Interpol og svensk barnevern og fikk pågrepet mor kort tid etter fødselen. Deretter kjørte saksbehandlerne til Sverige, for å ta med seg det nyfødte barnet tilbake til Norge. De ble bokstavelig talt kastet ut av landet med uforettet sak. Svenskene godtok ikke en slik splitting som norske saksbehandlere så for seg skulle bli så bra. Du kan lese mer om det her.

Svenskene uenige med det norsk barnevernkontoret

Det svenske barnevernet igangsatte grundige undersøkelser etter påstandene fra det norske barnevernet, men konkluderte etter noen måneder med at de ikke var enige med sine norske kollegaer. Mor fikk deretter det nyfødte barnet tilbake fra svensk Forfatningsrett (tilsvarende norsk fylkesnemnd). Du kan lese mer om den svenske saken som ble ført for Forfatningsretten her.

Mor har bodd på samme sted siden hun flyttet til Sverige for snart 3 år siden. Ironisk nok var det nettopp påstander om stadig flyttinger som gjorde at Fylkesnemnda mente at hun ikke kunne gi barn forsvarlig omsorg.

Mor bor på dette stedet sammen med de tre barna, dvs. de to eldste og det som ble født sommeren 2016. Hun jobber i en barnehage, har godt nettverk bestående av både familie og venner og har god økonomi. Fortsatt er imidlertid familien splittet fra de to siste barna som nå står i rettssak for lagmannsretten.

Anla svensk sak i Norge

Det norske barnevernkontoret gav seg ikke på det nyfødte barnet, og anla derfor tilsvarende sak for norsk Fylkesnemnd og ville forsøke en norsk splitting på et svensk barn. Hovedbegrunnelsen var at nemnda i forhold til de to eldste, hadde sagt at det ville være alvorlig omsorgssvikt å la barn vokse opp hos moren.

Kort tid før saken skulle opp til behandling, trakk imidlertid barnevernet seg. Naturligvis. Norske domstoler og nemnder kan ikke splitte svenske barn bosatt i Sverige. Det ble derfor aldri noen sak med oppmøte i norsk fylkesnemnd, slik at mor kunne slå tilbake på det som i hvert fall subjektivt sett, kan anføres å være ærekrenkende påstander om omsorgssvikt for de to eldste. Du kan lese mer om avslutningen av denne saken her.

To barn fikk flytte til far

To av de 6 barna som ble plassert i offentlig beredskapshjem høsten 2015, ble i 2016 flyttet til sin far hvor de fortsatt bor. Mor har samvær med disse barna slik skilte foreldre har med barn som ikke er bosatt med en selv som omsorgsperson.

Nektet å følge tingrettsdom

Barnevernet fikk medhold i Fylkesnemnda for begge de to siste barna, men tapte i retten for det eldste. Barnevernet nektet imidlertid å levere dette barnet tilbake til mor, og fikk også rettens medhold i at dette ble utsatt inntil anke til lagmannsretten var avgjort. Splittingen ble derved fastholdt med norske myndigheters tvang, og til tross for barnets eget sterke ønske om å få flytte hjem til sin mor og resten av søskenflokken.

Mor anket også tingrettens dom, men hun anket vedrørende det andre barnet som retten mente at hun ikke kunne ha omsorgen for. Dette barnet var ca. 3 år da retten avsa dom i februar 2017.

Norgesrekord i saksbehandlingstid 

Som følge av saksbehandlingsfeil hos lagmannsretten ble de to ankene liggende i ca. 8 måneder i lagmannsretten, før det ble besluttet at ankene skulle gis ny behandling. Saken ble avviklet i forrige uke. Dvs. nesten halvannet år etter tingrettens dom ble avsagt i februar 2017. 

Saken er antakeligvis norgesrekord i saksbehandlingstid i rettssystemet for såkalt 4-12 sak (sak om omsorgsovertakelse). Barna ble hentet i august 2015, og for to av barna er spørsmålet om omsorgsovertakelse altså enda ikke avgjort. Vanligvis blir slike saker avgjort innen 1 år, og i løpet av en 3 års periode er det ikke uvanlig at systemet behandler både en og to nye saker om tilbakeføring av aktuelt barn en har mistet omsorgen for tidligere (såkalt 4-21 saker).

Brukte menneskerettighetskrenkelse mot mor

Det eldste av disse barna, det barnet som retten bestemte skulle flytte hjem til mor, hadde blitt flyttet flere ganger siden plasseringen i august 2015. Først noen måneder i institusjon, deretter i beredskapshjem i ca. ett år og fra høsten 2016 til fosterhjemmet hvor det er i dag. Her snakker vi altså om splittinger på løpende bånd, fra alle som barnet i perioden har fått kontakt med.

Barnevernet påstod i saken som gikk for retten i forrige uke, at barnet i tiden fra barnevernet tapte i tingretten i februar 2017 frem til nå, hadde etablert en slik tilknytning til det siste fosterhjemmet at det ville ta skade av å flytte hjem til sin mor. 

Makan til sprøyt egentlig. Først nektet barnevernet å følge en tingrettsdom som sa at barnet skulle hjem i februar 2017, så sier de egentlig nå halvannet år etter, at barnet ikke kan flytte hjem fordi norske myndigheter har krenka familien over flere år. 

Det hører også med til historien at fosterforeldrene nå også hadde planer om å flytte til hvert sitt da saken ble behandlet i forrige uke.

Fosterhjem sa opp

Statistikken viser at fosterbarn ofte blir kasteballer i systemet. Opp mot 50 prosent av fosterbarn flytter minst en gang, ja det er helt vanlig at de splittes fra alt som de etablerer kontakt med. Det bør ikke være vanskelig å forstå at slikt blir det fengselsopphold og psykiatri av i voksenlivet.

Mange flytter flere ganger. Det nevnte ovenfor om den eldste som hadde flyttet flere ganger, er derfor illustrerende.

Det andre barnet, det som barnevernet fikk medhold i skulle bo i fosterhjem i tingretten, bodde i samme fosterhjemmet siden det ble plassert. Barnet var da i 1-års alderen. I tiden mellom tingrettens dom i februar 2017 og forrige uke da saken ble avviklet i lagmannsretten, hadde imidlertid dette fosterhjemmet sagt opp. Barnevernet anførte derfor nå til lagmannsretten, at barnet som nå er over 4 år gammelt, ville ha det best ved å bli flyttet til et nytt fosterhjem. 

Etter omfattende prosesser for både Fylkesnemnd og tingrett om familieplassering hos mors søster, hvilket barnevernet har nektet konsekvent gjennom alle årene, aksepterte barnevernet dette et par dager før ankeforhandlingene ble påbegynt. Mor vil imidlertid ha barnet hjem til seg selv, og ikke i fosterhjem.

Negativ sakkyndig

Da lagmannsretten slapp inn ankene til ny behandling, ble det bestemt at det skulle oppnevnes ny sakkyndig. Det var også sakkyndig for tingretten. Vedkommende frarådet at mor fikk omsorgen.

Mor godtok imidlertid ikke den nye psykologen som lagmannsretten pekte ut. Hun anket oppnevningen til Høyesteretts ankeutvalg, men ble ikke hørt. 

Bakgrunnen for anken var at undertegnede hadde hatt en tilsvarende sak med samme sakkyndig noen måneder tidligere. Den sakkyndige gikk da mot tilbakeføring stikk i strid med resultatet som en enstemmig tingrett kom til. Høyesteretts ankeutvalg mente at dette ikke var tilstrekkelig for å nekte oppnevning, og uttalte:

Ankende parts innsigelser mot oppnevnelsen av psykologspesialist X knytter seg til en tidligere sak, som ikke er beslektet med den foreliggende, der resultatet i fylkesnemnda og tingretten ikke var i tråd med X sin anbefaling. Ankeutvalget finner det enstemmig klart at lagmannsrettens oppnevnelse av sakkyndig ikke er uforsvarlig eller klart urimelig. Anken blir derfor å forkaste i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd

Høyesteretts ankeutvalg så bort fra problemstillingen at manglende tillit ville gjøre det vanskelig å utrede saken og opplyse den forsvarlig, jf. bl.a. EMK art. 6. Dette ble ikke drøftet nærmere.

Den sakkyndige som ble oppnevnt var egentlig like negativ til at mor som den tingretten oppnevnte. Det fremgikk av hans rapport og forklaring for lagmannsretten. Den sakkyndige mente at mor ikke evnet å gi noen av barna forsvarlig omsorg ut fra behovene de to barna hadde. Han hadde imidlertid ingen forklaring på hvordan det kunne ha seg at de to eldste barna og det yngste som ble født sommeren 2016, kunne fungere så godt og hvorfor svensk skole og barnevern ikke hadde noen bekymring.

To private engasjerte sakkyndige mente det stikk motsatte av den oppnevnte psykologen, og var enig med svensk skole, barnevern osv.. Det samme gjaldt en rekke andre personer med fagkyndighet, og som mor hadde hatt kontakt med de siste årene etter at hun flyttet til Sverige, og som alle stilte seg helt uforstående til det norske barnevernets oppfatninger.

Ikke bare USA

Det har den siste tiden vært mange oppslag om traumatisering av barn som splittes fra sine foreldre ved grensene i USA.  Ja norske myndigheter har endatil protestert nå i kveld. Det er grunnen til at jeg skriver som jeg gjør.

For barn er det vel splittingen som er traumatiserende, og ikke at de oppholder seg i en stor sal slik bildene fra USA viser. Barna gråter vel like mye uansett hvilken farge det er på veggene og hvor høyt det er under taket. Bør ikke norske myndigheter se nærmere på sin egen håndtering av tilsvarende splittinger, før de kritiserer andre myndigheter?

Denne saken jeg omtaler her er tilfeldig og dreier seg om splitting av en barneflokk, både fra søsken og deres forelder. Jeg har trukket den frem, for det var denne jeg jobbet med i retten forrige uke. Den har vart i snart 3 år, og er enda ikke avklart. Jeg tror ikke at amerikanerne har splittinger over så lang tid. Der er det vel mer kort prosess. Kanskje det er bedre for barna selv med slik kort prosess, enn å leve år ut og år inn med usikkerhet og splittelser fra dem de har kjær og er vokst opp sammen med.