Tingretten opphevet adopsjonsvedtak

Tingretten opphevet fylkesnemndas vedtak om adopsjon av et lite barn. Retten mente at barnevernets praksis var i strid med menneskerettighetene.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 24. mai 2018

Følg oss på Facebook

I fjor vedtok Fylkesnemnda tvangsadopsjon av et ca. 2 år gammelt barn. I en fersk dom fra 18. mai i år  ble vedtaket opphevet. Retten mener at barnevernets adopsjonspraksis er i strid med menneskerettighetene. En gledelig avgjørelse som kan få betydning for flere.

Planla adopsjon nesten fra første stund

Barnet var under et halvt år da det ble plassert i fosterhjem. Barnets biologiske mor var selv så vidt passert tenårene. Hun hadde tatt opphold på mødrehjem. Allerede etter kort stund følte hun at hun ikke greide mer. I frustrasjon gav hun uttrykk for dette overfor de ansatte. Hun sa at hun mente det var bedre at barnet vokste opp hos andre.

Så ombestemte mor seg. Da var det imidlertid for sent. Det ble truffet vedtak om omsorgsovertakelse, og barnevernet hadde allerede påbegynt planlegging av adopsjon.

Praksis i strid med menneskerettighetene

Retten er skeptisk til barneverntjenestens praksis om raskt å jobbe mot en adopsjon, i saker hvor det ikke er avklart hvorvidt biologiske foreldre er varig ute av stand til å ha omsorgen. En slik praksis mener retten er i strid med EMK artikkel 8, fremgår det av dommen som ble avsagt av Heggen og Frøland tingrett den 18. mai i år (17-195811TV1-HEGG).

Ren motarbeiding  

Barnevernet motarbeidet mor og en tilbakeføring av barnet i samsvar med regelverket. I dommen er det uttalt følgende:

Det fremgår av en tilsynsrapport i fosterhjemmet at fostermor uttrykte bekymring for om barnet kunne bli tilbakeført til mor etter at hun hadde observert mor og fått inntrykk av at det gikk mye bedre med henne. 

Retten kan ikke se at barneverntjenesten foretok seg noe for å avklare hvordan det gikk med mor, eller at de foretok seg noe for å vurdere endring av samværet, veiledning eller andre tiltak med det overordnede mâlet å få til en gjenforening mellom barnet og mor. 

Tvert imot jobbet barneverntjenesten for adopsjon.

Den beskrevne motarbeidingen antas å innebære et selvstendig brudd på menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Her bestemmes det at en omsorgsovertakelse ikke skal vedvare lenger enn nødvendig. Det ligger i dette, som tingretten beskriver, at barnevernet løpende skal jobbe for en tilbakeføring av barnet til hjemmet. Det ble gjort det stikk motsatte i denne saken.

Mor kunne likevel gi forsvarlig omsorg

Det fremgår av dommen at retten mente at mor hadde utviklet seg godt i løpet av det drøye halvannet året som hadde gått siden plasseringen fant sted. Hun hadde fått seg samboer og nytt felles barn med denne, og alt fungerte godt. Det fremgår endatil av dommen at retten mente at hun nå var i stand til å gi forsvarlig omsorg. 

Retten mente at det var i strid med grunnleggende menneskerettigheter og barnevernloven, at barnevernet så raskt satte i gang å planlegge adopsjon i stedet for å avvente og se hvordan situasjonen hos mor ville utvikle seg i tiden fremover.

Utdanning og jobb irrelevant

Barnevernet anførte mange argument for adopsjon. Ett av disse var at mor manglet utdanning og var uten jobb. Dette ble som de andre argumentene avfeid av retten, som for øvrig var enstemmig på alle punkt. 

I forbindelse med akkurat dette argumentet om utdanning og jobb, pekte retten på at mor tross alt fortsatt var i begynnelsen av 20-årene, og hjemmeværende med sitt andre barn som endatil fortsatt var under 1 år.

Fosterforeldre fra adopsjonskø

Barnevernet plasserte barnet hos et par som hadde stått i adopsjonkø i flere år uten å motta noe barn. Dette ble også kritisert av retten. Det fremgår av dommen, at barnevernet i det minste burde ha engasjert en sakkyndig som utredet en adopsjon nærmere.

Prinsippiell sak

Da kommunens partsrepresentant forklarte seg i retten, opplyste hun at barnevernets praksis var i samsvar med norsk barnevernpraksis fra de siste årene. Videre opplyste kommunens advokat, at den var i samsvar med føringer fra myndighetene om hyppigere bruk av adopsjon som barneverntiltak i stedet for fosterhjem som kunne være "belastende".

Dette gjør dommen interessant på flere måter. For det første fordi det er sluppet inn til behandling som storkammersak ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg en ganske lik sak. Det er riktig nok noen forskjeller på de to sakene, og dette påpekes også av retten i denne saken. For eksempel kan nevnes at det i storkammersaken, gikk ytterligere noen måneder før adopsjonsplanleggingen startet. Avgjørelse i storkammersaken forventes å foreligge tidligst neste år.

For det andre, og det er kanskje viktigst, at denne saken berører grunnleggende menneskerettighetsspørsmål på et svært viktig område med stort ikke-reversibelt inngrep for enkeltpersoner og familier som rammes. 

Norge er tidligere dømt i menneskerettighetsdomstolen for slik overtredelse (A. Johansen saken). 

Det har vært en økning i antall tvangsadopsjoner, og mange har ment at slik planlegging har startet tidligere enn det barnevernet har opplyst. Mange har endatil påstått at barn i realiteten er blitt adoptert bort, før omsorgen er tatt ved omsorgsvedtak og alt som skjer er et spill for galleriet. Dette er svært alvorlige påstander, og denne saken skaper inntrykk av at noe som ligner dette faktisk forekommer i dagens barnevern. Det gjør noe med tilliten til hele systemet, som det kan ta årevis å rett opp igjen.

Det er ingen grunn til å tro at denne saken er enestående.

Frarådet barnevernet å starte ny sak

Saken dreier seg egentlig om ulovlig bortadoptering av andres barn. Lovens vilkår er derfor svært strenge. I dette tilfellet fant ikke retten noen av vilkårene oppfylt. 

Barnevernkontoret viste seg til tross for dette, gjennom hele sakens gang fast bestemt på at det skulle foretas adopsjon. I retten varslet kommunens partsrepresentant endatil at de kom til å sende ny begjæring til Fylkesnemnda om å redusere eller fjerne samværene, om adopsjonsvedtaket ble opphevet. I dommen fremgår følgende om dette:

(Retten vurderer) det som uheldig hvis barneverntjenesten starter en rettslig prosess mot mor for å endre samværet, slik parts-representanten forklarte at de vil gjøre dersom saken ikke ender med adopsjon. Etter rettens oppfatning bør barneverntjenesten heller foreta nærmere undersøkelser for å vurdere hvorvidt de påståtte etterreaksjonene (ifm samvær) hos barnet kan knyttes til noe ved samværene. 

Det er i skrivende stund uklart om barneverntjenesten vil akseptere dommen og/eller om de vil igangsette ny sak slik retten har frarådet. 

Advokatfirmaet Sylte bistod mor i saken.