Ny EMD-dom om religion og tukting av barn

EMD mener nå det stikk motsatte av det domstolen mente på 80-tallet, om forholdet mellom vold og religion. Det er nå også tydelig at menneskerettighetene endrer seg over tid og ikke står evig fast. Eller dreier dreier det seg bare om et religionsforfall?

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 22. mars 2018

Følg oss på Facebook

Det falt i dag avgjørelse i menneskerettighetsdomstolen (EMD). Den vil kunne sette fyr på menigheter som praktiserer autoritær oppdragerdisiplin for barn. På 80-tallet sa EMD dette kunne være bra. I dag er det stikk motsatt.

I avgjørelsen ble Tyskland gitt medhold. EMD mente at tyske myndigheter ikke overtrådte menneskerettighetene, da de tok omsorgen fordi foreldrene var autoritære med barna (korporative straffemetoder). Foreldrene ble ikke hørt med at de kunne riset ut fra sin religiøse  overbevisning, om at dette var riktig å gjøre i oppdragelsen (Wetjen mfl mot Tyskland). 

Foreldrene som var medlemmer av menigheten Twelve Tribes community tapte på alle punkt. Det hjalp heller ikke at foreldrene etterpå lovte at de ikke skulle rise igjen.  

EMD er ikke nådig. Domstolen oppstiller ikke krav til vold en gang. Det fremgår av avgjørelsen, at det er tilstrekkelig relevant ved den nasjonale vurderingen etter EMK artikkel 8, at det dreier seg om "risiko" for slike overtramp. 

EMD peker spesielt på at det er pris- eller lovverdig at myndighetene i det enkelte land, slår hardt ned på slik virksomhet. Det blir også pekt på at det er irrelevant om barna selv synes at de har det bra, og ikke tar skade av å bli riset. 

Det lyser derved gjennom avgjørelsen, at det for EMD ikke bare er spørsmålet om krenkelse av foreldrenes rettigheter som står sentralt. EMD peker egentlig på at myndighetene noen ganger også kan ha plikt til å gripe inn, for å sikre mot slike overtramp.

Avgjørelsen er fullt i samsvar med det Høyesterett avgjorde for kort tid siden i en straffesak her hjemme; at domfelte heller ikke skulle innrømmes strafferabatt ved oppdragervold ut fra den kulturelle bakgrunnen en har. 

Avgjørelsen fra EMD gjelder først og fremst gjelder problematikken "institusjonalisert vold", dvs. f.eks. fysisk korrigering som i praksis er systematisk ut fra overbevisning en har (religion). Denne type "eksternt påtvungen" vold, kalles i den norske fagterminologien systemisk eller institusjonell vold. Avgjørelsen er imidlertid relevant også for annen type oppdragervold, ved at EMD er tydelig på at dette ikke er tillatt uansett omstendighet eller årsak.

Foreldre som fysisk korrigerer eller tukter barn, f.eks. ved bruk av pisk eller flat hånd, begår straffbar handling. De må slutte med en gang. 

De som allerede har "fått barnevernet på nakken", vil gå i stor motgang. De må over tid overbevise myndighetene, om at det aldri vil skje igjen (omvendt bevisbyrde). Ellers risikerer de å miste sine barn.

Til dette trenger en å lytte til rådgivere som er oppdatert på utviklingen, og ikke til folk som i dag egentlig tenker som vi andre gjorde for 30 år siden. Dette gjelder også med hensyn til menneskerettighetene. Det er nåtidens menneskerettigheter som gjelder, og alt annet er bare relevant for historieskrivingen.

Foreldre bør uansett ikke forsøke å vise til Salomons lære om å tukte den en elsker, som forsvar for den autoritære oppdragelsen en har. Dagens avgjørelse viser at det da kan gå riktig så galt.

Noen vil nok tør å hevde at dagens avgjørelse innebærer et religionsforfall. De utgjør i så fall et lite mindretall som neppe vil få gjennomslag i tiden fremover.

Dommerpanelet var nemlig enstemmig og utviklingen er klar over hele Europa. Panelet bestod av EMD-representantene fra Norge, Tyskland, Frankrike, Bulgaria, Irland, Østerrike og Azerbaijan.

Les mer om saken i etterfølgende intervju med Vårt Land.