Bo hos familie eller fremmede?

Barnevernets fremgangsmåter er tidvis ikke egnet til å overbevise små barn en gang. Her er et eksempel fra en dom avsagt siste uka.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 12. mars 2018

Følg oss på Facebook

Vi opplever fortsatt barnevernkontor som ikke godtar undersøkelser av familieplasseringer ved omsorgsovertakelser, til tross for at både loven og instukser pålegger vurdering av om det er mulig. Det synes som at for mange offentlig ansatte, har fått for seg at barn uansett har det bedre hos fremmede. Dette er en samfunnskadelig motarbeiding av godt barnevern, som ikke en gang er egnet til å overbevise små barn.

Dalene tingrett avsa dom i en slik sak for et par dager siden. Jeg selv var advokat i saken på vegne av de private parter, sammen med advokat Hans Marius Thorsnæs (17-155152TVI-DALA)

Barnet som ble omsorgsovertatt, ble først plassert i et fremmed beredskapshjem og deretter i et nytt fremmed fosterhjem som ble frikjøpt. Dette til tross for at foreldrene ønsket plassering hos en slektning, som både hadde egne barn og som daglig jobbet med barn. 

Til tross for dette, godtok ikke det lokale barnevernkontoret å undersøke muligheten for en slik familieplassering en gang. Kontoret foretok endatil omplassering av barnet til nytt fremmed fosterhjem, uten å foreta slik undersøkelse. 

Det er Fylkesnemnda som treffer endelig vedtak i slike saker. I denne saken godtok nemnda barnevernets plassering av barnet i fremmed fosterhjem, endatil uten at det var undersøkt muligheten for familieplassering. Nemndas begrunnelse for å ikke undersøke, var imidlertid annerledes enn barnevernets. Nemnda mente at ettersom barnet hadde vært ca. 3 måneder i sitt nye fremmede fosterhjem da avgjørelse ble truffet i nemnda, ville det uansett ta skade av å flytte derfra igjen.

Foreldrene anket nemndas avgjørelse til Dalane tingrett, som avsa dom den 7. mars i år. I forkant av rettsbehandlingen, foretok barnevernet en "vurdering", som innebar at familieplassering ikke ble godkjent uansett. Begrunnelsen var den samme som nemnda hadde gitt, dvs. påstått tilknytning mellom barn og fremmed fosterhjem.

Ved tingrettens dom nå fikk imidlertid foreldrene fullt medhold. Barnet skal nå flyttes tilbake til sin slekt ved familieplassering, slik foreldrene hele tiden hadde krevd. 

Det er sterkt beklagelig at det offentlige barnevern har forårsaket at barnet har vært hos to forskjellige fremmede familier i hele 6 måneder når det i stedet kunne vært valgt en familieplassering.

Den ulovlige fremgangsmåten som barnevernet valgte i denne saken, ble en unødvendig belastning for både barnet og dets familie. I tillegg ble det en unødvendig belastning for storsamfunnet. Jeg vil anta med ca. en million kroner i form av frikjøp av beredskapshjem og fosterhjem som ikke skulle benyttes likevel, lønninger til ansatte i barnevernet og advokat- og rettskostnader for både kommune og private parter. 

Retten fastslo først at den anså seg kompetent til å vurdere og ta stilling til spørsmål om plasseringssted, også selv om barnevernet ikke hadde godkjent dette. Retten skriver om dette:

Retten har kompetanse til å avgjøre plasseringssted jf Rt 2012 s 488 avsnitt 20 flg med henvisning til Rt 2011 s 377. Forutsetningen er at fylkesnemnda har tatt stilling til spørsmålet.

Retten finner det klart at fylkesnemnda i denne saken har tatt stilling til om barnet skal plasseres hos X og hennes familie. Det vises til det gjengitte fra fylkesnemndas vedtak innledningsvis. Retten presiserer at det ikke kan være noe vilkår for å ta stilling til plasseringssted at fosterhjemmet er formelt godkjent. Skulle retten komme til at et barn plasseres i et fosterhjem som ikke er vurdert og godkjent er det imidlertid en forutsetning at nevnte fosterhjem formelt godkjennes for en plassering der. 

Selve begrunnelse fra retten for å gi foreldrene medhold i kravet om familieplassering lyder slik:

Ett annet hensyn bak familie/nettverks plasseringer er at de i langt større grad vil aksepteres av biologiske foreldre. Generelt er det svært uheldig og skadelig for banet hvis biologiske foreldre «bruker enhver anledning til negativ omtale av fosterhjemmet», samt bruker enhver anledning rettssystemet gir til å kreve tilbakeføring/utvidelse av samvær m.v. 

Barn plassert i fosterhjem er ofte barn med særskilte behov som er sårbare som er i behov av det motsatte av negativ omtale av fosterhjemmet og belastningen til stadighet nye søksmål innebærer. Dette er ofte barn som har behov for trygghet og ro, samt vite hva fremtiden bringer nettopp for å bearbeide de særskilte behovene de har på best mulig måte.

Det er ingenting i denne saken som tilsier biologiske foreldre i denne saken vil opptre som beskrevet i avsnittet ovenfor. Likevel finner retten det sannsynlig at foreldrene i denne saken vil klart være mer lojale mot en plassering innad i familien/nettverket og et samarbeid mellom biologiske foreldre og fosterfamilien vil være bedre hvis det foretas en familie/nettverks plassering. Alt dette vil være til barnet sitt beste. Dette må igjen vurderes opp mot det relasjonsbrudd barnet vil oppleve mot nok en gang flytte til en ny familie hensett til hennes særskilte behov.

Retten er trygg på at en evt overgang mellom nåværende fosterhjem og fosterhjem hos X vil kunne gjennomføres på en skånsom måte for barnet. Det vil likevel være en belastning. Når en ser denne belastningen opp mot risikoen for kanskje belastninger gjennom hele oppveksten i form av ulike søksmål, manglende samarbeid m.v fremstår det for retten som klart at den totalt sett beste løsning for barnet er å bo i fosterhjem hos X.

Det følger både av barnevernloven § 4-15 første ledd og av forskrift om fosterhjem § 4 første ledd at det ved valg av fosterhjem skal legges vekt på varigheten av plasseringen.

Som det fremgår innledningsvis under rettens bemerkninger står vi ovenfor en oppvekstplassering d.v.s en langvarig plassering. Skifte av fosterhjem er generelt uheldig, og for barnet, som har et stort behov for kjente og forutsigbare rammer og voksne som ser henne, må det anses viktig at hun plasseres i et fosterhjem hvor det er sannsynlig at hun vil kunne være på lang sikt.

Etter rettens syn er det mer sannsynlig at denne målsettingen vil bli oppnådd hos X rett og slett fordi en slik fosterhjemsplassering i større grad vil skape ro rundt plasseringen.