Vil vurdere ytringsfriheten for barnevernsutsatte

Agder lagmannsrett har nå besluttet å se nærmere på hvilken ytringsfrihet barnevernsutsatte skal ha på sosiale medier, i de tilfellene der barnevernet selv har begått lovbrudd mot familien til den som ytrer seg.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 2. februar 2018

Følg oss på Facebook

Rett før jul ble en sørlending dømt til 90 dager betinget fengsel etter en omfattende tiltalebeslutning på 6 sider, for å ha hengt ut barnevernsansatte på egen facebookprofil i negative ordelag. Hele 5 av de 6 sidene omfattet slike forhold. Han ble ikke hørt med at ytringene var vernet av ytringsfriheten. Nå har imidlertid Agder lagmannsrett besluttet å se nærmere på om tingrettens lovanvendelse vedrørende ytringsfriheten kan være feil (18-012214AST-ALAG).

Da de fornærmede ansatte fra barnevernet forklarte seg for tingretten, erkjente de fleste av dem at det kunne være begått lovbrudd eller feil mot tiltalte og hans familie da hans barnevernsak ble behandlet noen år tidligere. Tingretten mente imidlertid at dette var irrelevant for hans straffansvar, fordi straffeloven § 266 som ble anvendt ikke gir straffebortfall selv om ytringene er utløst av de fornærmedes egen utilbørlige adferd. Bestemmelsen lyder slik:

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Dette i motsetning til krenkende ytringer som faller under straffeloven § 267. Etter denne bestemmelsen kan straffbarheten motsatt bortfalle for krenkende uttalelser på nett, dersom ytringene:

 var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd".

Fra tiltaltes side ble det anført at ytringene bare skulle vurderes etter sistnevnte bestemmelse som kan gi straffebortfall, og at de var rene ytringer og ikke adferd som samtidig eller i stedet falt under bestemmelsen i § 266. Tingretten uttalte om dette:

Til forsvarers anførsel om at riktig lovbestemmelse skulle vært strl. (2005) § 267 i stedet for § 266, bemerkes at det i en del tilfeller kan være flere straffebestemmelser som er aktuelle. Selv om § 267 også kunne vært brukt her, medfører ikke dette at § 266 er uriktig lovanvendelse, § 266 anses som en videre bestemmelse, og det fremgår av rettspraksis — herunder ovennevnte sak — at denne bestemmelsen er anvendt i sammenlignbare saker.

Det er korrekt som tingretten skrev, at nevnte bestemmelse (266) er anvendt i sammenlignbare saker i rettspraksis. I disse andre sakene synes imidlertid ikke domstolene å ha drøftet om rene ytringer som ikke samtidig er ledsaget av noen form for adferd, rammes av den aktuelle bestemmelsen ut fra dens ordlyd, Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Ankesaken er enda ikke berammet i lagmannsretten. Vi kommer tilbake til resultatet når det foreligger.