EMD fastslår i en avgjørelse mot Norge i dag, at det er store begrensninger i hva EMD kan overprøve i barnevernsaker. Dette kan få betydning for flere av de andre norske barnevernsakene som nå ligger til behandling ved EMD.
Publisert: 7. september 2017
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) uttalte i en avgjørelse mot Norge i dag, at domstolen ikke kan overprøve det nasjonale barnevernfaglige skjønn. Utviklingen de senere årene som har gått i retning av at EMD i større grad har blitt en internasjonal overprøvingsinstans også for faglige skjønn, kan derved ha fått en brå stans.
Avgjørelsen er således overraskende, for det har den senere tid sett ut som at domstolen ville "utvide" sin egen domsmyndighet.
Menneskerettighetsdomstolens oppgave er ikke å erstatte de innenlandske myndighetene i utøvelsen av sitt ansvar for regulering av barneomsorgen og rettighetene til foreldre hvis barn er blitt ivaretatt, men heller å revurdere i henhold til konvensjonen de avgjørelser som disse myndighetene har tatt i utøvelsen av deres myndighet, gjentas det således noe overraskende fra en gammel EMD avgjørelse fra 1988 (note 41).
Ved nærmere studier av dagens avgjørelse, er det tydelig at EMD ikke vil overprøve fullt ut det faglige skjønn, så fremt nasjonale myndigheter har utredet saken tilstrekkelig og herunder latt alle involverte komme til med sine synspunkter. Dette kan utgjøre et praktisk problem i mange norske barnevernsaker for fylkesnemnd og domstol med bevisavskjæringer, nektelse av oppnevning av sakkyndige eller ny sakkyndige osv, så dagens dom vil nok uansett ikke gi norske barnevernmyndigheter helt fritt spillerom i tiden fremover.
Begrensningene til EMD kan egentlig sammenlignes med norske domstolers begrensninger til å overprøve det såkalte "frie forvaltningsskjønn". Det ligger i dette at domstolen bare kan prøve den "ytre ramme" for saken. For å benytte norsk juridisk språkbruk om det frie forvaltningsskjønn; om det er lagt til grunn feil fakta, er begått saksbehandlingsfeil, er truffet vilkårlig avgjørelse eller avgjørelsen er åpenbart urimelig. Disse begrepene benyttes naturligvis ikke av EMD, men er i realiteten svært sammenlignbare i forhold til ankesaker hvor det anføres at det faglige skjønn er "feil".
Dagens avgjørelse innebar at Norge ble frifunnet for anklager om å ha brutt EMK artikkel 8. Privat part anførte at barnet skulle blitt plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre slik et eldre barn allerede hadde blitt, men ble ikke hørt med at dette innebar en krenkelse. I følge EMD hadde norske barnevernmyndigheter og domstoler foretatt en grundig utredning og balansert faglig drøftelse av hva som var til barnets beste. Det var den endelige konklusjonen på denne drøftelsen EMD ikke kunne overprøve, og som medførte at domstolen uttalte begrensningene som nevnt ovenfor.
Domstolen bestod av av en dommer fra norsk Høyesterett som for tiden har permisjon for å jobbe som dommer i EMD, i tillegg til dommere fra Frankrike, Tyskland, Østerike, Latvia og Georgia.
Dommen er den første av en rekke norske barnevernsaker som er blitt tatt inn av EMD til prøving. Det gjenstår å se om nevnte begrensning vil bli anvendt i flere av disse sakene.