BSK skal ikke godkjenne alt

Illustrasjonsbilde

BSK skal ikke godkjenne alt

Private parter har rett til å engasjere private sakkyndige til begrensede oppdrag. De kan også fremlegge slike rapporter for nemnd og rett uten at de har vært forelagt for BSK for godkjenning. Svært mange misforstår.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 7. august 2017

Mange påstår uriktig at Barnesakkyndig kommisjon (BSK) skal godkjenne alt av barnesakkyndig arbeid, før det kan benyttes som bevis i en barnevernsak som står for Fylkesnemnd eller rett. Kommuneadvokater anfører det nesten konsekvent, og jeg har endatil opplevd dommere og nemndsledere som har støttet et slikt juridisk feilaktig syn.

Sakkyndigarbeid som er begrenset og som ikke alene står alene som "hoved-tvistetemaet" i saken, skal imidlertid IKKE behandles eller godkjennes av BSK.

Et eksempel kan være at privat part har engasjert sakkyndig til oppgaven med å foreta samspillsobservasjon, som motbevis mot barnevernets eller offentlig oppnevnt sakkyndigs delkonklusjoner om dette temaet eller undersøke spesifikke helsemessige forhold hos barn, foreldre osv.

Slik bevisførsel kan den private part fremføre ved å påberope sakkyndige som privat sakkyndig vitne og naturligvis uten å ha godkjent rapport fra BSK. Det ligger i dette at en ikke trenger å være psykolog en gang.

"Begrensede" oppdrag faller således inn under reglene om fri bevisførsel både for nemnd og rett.

Lederen i barnesakkyndig kommisjon skrev følgende til meg om temaet tidligere den 23. mars i år:

Det vises til rapport i overnevnte sak som gjelder analyse av et videoopptak. Rapporten innkom Barnesakkyndig kommisjon 22.3.2017.

Rapporten skal ikke behandles av Barnesakkyndig kommisjon med følgende begrunnelse:

Det vises til barnevernlovens § 2-5 m.v. der det framgår at BSK skal vurdere rapporter utarbeidet av sakkyndige i barnevernsaker. Av veiledende retningslinjer for sakkyndige i barnevernsaker (Q-1158 B) går det fram at:

«en sakkyndig utredning skal gi en barnefaglig vurdering av hva som på kort og lang sikt vil gi barnet forsvarlig omsorg, eller faglig vurdering av andre spesifiserte tema. Den sakkyndige skal gi oppdragsgiver et faglig perspektiv og dermed bidra til at saken blir tilstrekkelig opplyst i forbindelse med de vurderinger og beslutninger som skal fattes vedrørende barnet.»

I informasjonsskriv nr. 5 er det gjort nærmere rede for avgrensningen mellom sakkyndige rapporter og andre rapporter.

Der fremgår det at : «…. Grensen for hvilke rapporter som skal vurderes bør trekkes ved de rapporter som har et så begrenset mandat og omfang at de ikke vil kunne utgjøre et selvstendig bidrag til det faglige avgjørelsesgrunnlaget i saken.»

Overnevnte rapport som kun dreier seg om analyse av videoopptak uten at andre opplysninger om saken er gitt, vurderes derfor til ikke å falle inn under Barnesakkyndig kommisjon sitt ansvarsområde.

Med vennlig hilsen

Katrin Koch

Leder for Barnesakkyndig kommisjon

Du finner flere fagartikler her.

Del denne siden: