Gransking av barnevernets fremstillinger

Bilde: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, regjeringen .no

Gransking av barnevernets fremstillinger

Barnevernministerens bestilling av "gransking" av et utvalg barnevernsaker hos Helsetilsynet, er ikke noen gransking likevel. Den kan sammenlignes med at politiet tiltaler mistenkte, bare etter å ha hørt den fornærmede part.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 3. juli 2017

Helsetilsynet sier i dag at de som utgangspunkt ikke vil høre foreldrene syn, i granskingen av norsk barnevern som ble påbegynt for ett år siden. Det kan sammenlignes med at politiet bare avhører fornærmede, før mistenkte blir tiltalt.

Dette er langt fra noen gransking, slik ordet benyttes i dag. Det hører med til historien at ikke en eneste sak hittil er trukket ut til gransking en gang. I følge tilsynet vil de begynne uttrekkingen først til høsten.

Tilsynet viser til mandatet fra i fjor sommer, hvor det fremgår at:

Dersom det ikke foreligger et fullstendig vurderingsgrunnlag skal vurderingsgrunnlaget utarbeides i samarbeid med Bufdir. I tillegg bør representanter for de aktuelle fagmiljøene (kommunale barneverntjenester, sakkyndige, nemndene), andre relevante fag- og forskningsmiljø, og representanter for barnevernsbarn konsulteres.

På spørsmål om hvordan granskerne skal få innsikt i foreldrenes opplysninger, anførsler og perspektiv om feil, menneskerettighetsbrudd osv, opplyser tilsynet at de antar at dette fremgår av barnevernets beskrivelse av saken eller av foreldrenes tilsvar til fylkesnemnda (skrevet av daværende advokat som f.eks. kan være tildelt foreldrene av barnevernet eller fylkesnemnda).

Tilsynet opplyser også, at de i samsvar med mandatet, kan velge å kontakte foreldrene «dersom det er behov for ytterligere opplysninger». Hva som nærmere ligger i dette er ukjent, og det eneste som er sikkert er at tilsynet ikke har som utgangspunkt å høre den private part.

Helsetilsynet har åpenbart misforstått. Det fremgår bare helt unntaksvis hva foreldrene mener om sakshåndteringen i barnevernets saksfremstilling og i tilsvaret til fylkesnemnda.

Skal granskingen ha noen verdi, må også foreldre og deres advokat få mulighet til å legge frem sin sak.

Helsetilsynets ansvarlige har gått gjennom teksten etter telefonsamtale i dag, og er gitt mulighet til ytterligere kommentarer. Det er gitt, og tilsynet sier nå i ettermiddag selv at dette ikke er noen gransking slik media har gjengitt. Følgende kommentarer ble mottatt av ass. direktør i Helsetilsynet, Jo Kittelsen, 15 minutter etter publiseringen kl. 16.00:

Takk for interessen for pågående prosjekt ved Statens helsetilsyn.

Som det fremgår av mandatet er dette ikke en granskning eller en enkeltsaksgjennomgang for «å vurdere og konkludere om lovpålagte krav er brutt i den enkelte saken» (mandatet side 2). Prosjektet skal gjennomgå ett antall saker for «å få en bred situasjonsbeskrivelse…» (mandatet side 2).

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) legger med mandatet opp til en bred prosess med tett involvering av barn, foreldre, fag- og forskingsmiljøer. Organisasjoner som representerer barn og foreldre er tilknyttet prosjektet gjennom fagpanelarbeidet. Fagpanel består også av advokater med erfaring som privat parts representant.

Som det videre fremgår av mandatet er prosjektet primært en dokumentgjennomgang. Lov om informasjonstilgang mv. for Statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg barnevernssaker åpner imidlertid også for at det kan innhentes supplerende informasjon i enkelte av sakene. Partene skal da orienteres og kan bli bedt om å gi slik supplerende informasjon. I rapporten som skal leveres BLD vil det gis en metodebeskrivelse, der vil det fremkomme om det har vært innhentet supplerende informasjon.

Vi ber med dette om at du foretar nødvendige presiseringer av våre sitater med bakgrunn i ovennevnte.

Del denne siden: