Bilde: Illustrasjonsbilde fra Gettyimages
Barnevernsadvokaten hadde rett
Fagfolk må ikke bomme på diagnosen "tilknytningsforstyrrelse". Barn kan bli tatt urettmessig bort fra sitt hjem. Hvordan skal jeg vise her.
Publisert: 20. juni 2017
Bare klienten ville lytte til deres advokat, da han utførte diagnostikk med sort kappe på inne i rettslokalet for halvannet år siden. Retten la i stedet fagfolkenes vurderinger til grunn og plasserte barnet deres i fosterhjem. Nå halvannet år etterpå, viser det seg at advokaten hadde rett og de siste ukene har myndighetene måtte gjøre alt om igjen. I dag kom nemndas vedtak som avslutningen. Den viser at psykologi lang fra er noen sikker vitenskap.
Fagfolkene mente den gang at barnets vanskelige adferd skyldes omsorgssvikt og ikke en medfødt tilstand, som advokaten påstod i retten. Han la frem medisinsk litteratur og alt som vanlig er for å bli hørt, men lyktes ikke med det.
BUPP utredet nylig barnet og stilte da samme diagnosen som advokaten gjorde den gang. Det hører med til historien, at advokaten den gang også kritiserte helsevesenet for ikke å se det samme som ham. Alt fremgår av dommen fra 2015. Jeg skal dokumentere deler av den nettopp for å vise at psykologi langt fra noen sikker vitenskap.
I nemndas vedtak som vi mottok i dag, fremgår det ikke overraskende at omsorgsvedtaket for barnet oppheves straks.
Retrett
Da helsevesenets "nyoppdagelse" ble kjent for barnevernet i forrige måned, endret kontoret samtidig standpunkt. Det skjedde endatil midt i en ny prosess som foreldrene allerede hadde anlagt, med krav om tilbakeføring (såkalt 4-21 sak). Barnevernet gikk da fra å nedlegge påstand om at foreldrenes krav ikke skulle tas til følge, til at barnet skulle tilbakeføres til dem.
Samtidig med dette, kjørte også barnevernet selv barnet hjem igjen i rekordfart. Barnet har i skrivende stund derfor allerede vært der noen uker. Jeg kan opplyse at alt går meget bra igjen.
Advokatens diagnosering
Advokaten hevdet i retten den gang at barnet hadde diagnosen autismespekterforstyrrelse (gjennomgripende utviklingsforstyrrelse), og la frem medisinsk litteratur og pekte på symptomene og bildet som ble tegnet av barnet.
Diagnosen advokaten pekte på, har samme symptom som diagnosen tilknytningsforstyrrelse som fagfolkene mente var korrekt. De to diagnosene er imidlertid uforenelige, dvs. de kan ikke opptre samtidig. Den ene utelukker den den andre. Derav kalles denne form for diagnosering "differensialdiagnosering", og anses i følge fagfolk selv som svært vanskelig. Ikke vanskeligere enn at en advokat med sort kappe på kan gjøre det i en rett, tenker jeg.
Fagfolkene som bomma bestod av mange forskjellige psykologer (6 stk inkl fagkyndige meddommere og rettsoppnevnt sakkyndig psykologspesialist), en lege med doktorgrad og lang erfaring i diagnosering av barn fra BUPP, pedagog fra PPT, samt erfarent beredskapshjem og barnevernkontor. Alle hevdet at barnets vanskelige adferd skyldes alvorlig omsorgssvikt og ikke det advokaten uten formell autorisering som helsepersonell stod og påstod.
Fagfolkene mente at barnet som følge av alvorlig omsorgssvikt, hadde fått utviklet en tilkytningssforstyrrelse i barndommen (egen diagnose). Derved sa fagfolkene samtidig at vilkårene for omsorgsovertakelse var oppfylt, og slik ble det også praktisert av retten. Det gjengis av dommen nedenfor ordrett.
Fra tingrettens dom av 3. desember 2015 fremgår det at advokaten som var meg selv den gang uttalte:
Det er sannsynlig at (barnets) problemer er medfødt. Også skolen har stilt spørsmål ved årsaken til hans problemer...
Det ble iverksatt tiltak på X skole for (barnet) før akuttplasseringen. Dette medførte en markant forbedring av hans situasjon. At han etter dette har hatt en tilbakegang skyldes akuttplasseringen. Mor og far vil kunne dekke hans behov. Hovedårsaken til hans problemer skyldes en tilstand helsevesenet ikke har avdekket.
PPT uttalte bl.a.:
"Vitnet har forklart at når det er en bedring på noen områder, er ikke språkproblemene medfødt, men ervervet".
Legen med doktorgrad fra BUP uttalte bl.a.:
Legen fra BUP forklarte retten i følge advokatens notat, at han hadde omfattende erfaring med diagnosering av barn og særlig innenfor autismespekteret. Han så ikke noe som tilsa at barnet hadde en slik tilstand. Fra tingrettens dom gjengis:
Ved deres kontakt med (barnet) ble det rapportert om bedring i skolesituasjonen, men han hadde affektreguleringsvansker. Han ble derfor i juni måned medisinert med Risperdal (medisin bl.a. ved adferdsforstyrrelser hos barn). Et hjemmebesøk fra BUP i september 2015 viste en gutt som pratet, var imøtekommende og viste god blikkontakt. Han hadde hatt en god og positiv utvikling.
Beredskapshjemmet uttalte bl.a.:
Han var vanskelig å snakke med og forstå. (Barnet) hadde voldsomme raseriutbrudd og utøvet vold mot y, en voldsutøvelse som var ekstrem. Etter ca. tre måneder ble han tryggere. Nå viser han empati og nærhet, noe han ikke gjorde tidligere.
Selv om han nå deltar i bursdager med jevnaldrende, har han fremdeles utfordringer sosialt, særlig verbalt.
Psykologspesialisten oppnevnt av retten uttalte bl.a.:
(Barnet) synes å ha utviklet et underkastende mønster i relasjon til mor, hvor han bruker sin kapasitet på å følge med på mor og hvor atferden preges av mangel på spontanitet og glede. Barnet viser ofte det samme raske, strålende smilet når mor ser på ham, men smilet slukner raskt og fremstår ofte ikke avslappet og naturlig. Ved fysisk kontakt synes (barnet) flere ganger å stivne. Dette kan være tegn på fryktresponser som (barnet) forsøker å hemme. Relasjon og tilknytning til mor fremstår som preget av utrygghet og ambivalens i ønske om kontakt fra (barnets) side."
og at
Årvåkenheten fremstår som fryktresponser, og kan være en følge av eventuelle negative eller skremmende erfaringer med far, uten at det vites sikkert. (Barnets) relasjon og tilknytning til far fremstår som preget av emosjonell avstand og utrygghet."
Retten m/psykolog som fagkyndig meddommer uttalte:
På bakgrunn av dette samt bevisførselen, herunder den sakkyndiges redegjørelse, mener retten at (vilkårene for å plassere barnet i fosterhjem er oppfylt).
Stikk motsatt av BUPP i dag
I april i år, etter at barnet hadde vært borte fra foreldrene i ca. 2 år akuttplasseringen inkludert, uttalte BUPP etter avsluttet utredning (her gjengis hva retten gjengir fra BUP`s rapport):
På bakgrunn av innsyn i dokumenatasjon fra barneverntjenesten, sakkyndige x, diagnostiske intervju med fosterforeldrene, direkte observasjon av barnet og via ADOS, innhenting av opplysninger fra fosterforeldre, skole, møter... (m.m Red anm), vurderer Bupp at barnet har diagnosen F 84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse...
Dette er samme diagnose som advokaten stilte ca. halvannet år tidligere, altså før barnet ble omsorgsovertatt.
Stikk motsatt av fosterhjem
Det fremgår også av det nye nemndsvedtaket, at fosterhjemmet den senere tid har rapportert at det gikk langt fra gikk bra med barnets utvikling slik retten den gang la til grunn (motsatt av det beredskapshjemmet uttalte første gang). Såldes fremgår det i vedtaket nå:
(Barnet) har ikke slått seg til ro i fosterhjemmet. Plasseringen der har ikke fungert den siste tiden, og det legges til grunn at gutten har hatt en negativ utvikling.
Stikk motsatt av nemnda (under "tvil")
Det var samme fylkesnemnd som behandlet saken denne gang. Saken ble behandlet skriftlig uten oppmøte fra noen av partenes side. Klienter ble bistått av advokater fra vårt kontor.
Det fremgår av det nye vedtaket at nemnda nå, riktignok under "tvil", mener at barnet straks skal tilbakeføres til sitt hjem. Hva "tvilen" skyldes er for meg uklart, men nemnda har i hvert fall nå uttalt:
Nemnda er enig i at det vil være en klart bedre løsning at gutten tilbakefores til foreldrene enn at han plasseres i institusjon som nå var den andre aktuelle løsningen for ham.
Uopprettelig skade
I saker som dette har verken foreldrene eller barnet «vunnet» saken. Familien har tapt saken fullstendig, ved at helsevesen tok for lett på saken og bomma på diagnose som ble satt. I psykologien antas dette å falle under begrepet "confirmation bias", som betyr at fagfolkene bare søker bekreftelse på hypotese som er satt. I dette tilfellet barnevernets påstand om grov omsorgssvikt.
Det antas være særlig viktig at helsevesenet ikke "bommer" på diagnosen tilknytningsforstyrrelse (dvs. omsorgssvikt). Det viser denne sak.
Olav Sylte
Advokat
