Bilde: Illustrasjonsbilde, Advokatfirmaet Sylte
Vedtok ulovlig barnevernlov i dag
Stortinget vedtok i dag en ny lov som gjør det vanskeligere å få barn tilbakeført etter omsorgsovertakelse. Norske advokater og fylkesnemnd mener loven er i strid med EMK.
Publisert: 19. juni 2009
I dag vedtok Stortinget en ulovlig lov. Den innebærer at det skal bli vanskeligere for foreldre som er blitt fratatt barn ved omsorgsovertakelse, å få barna tilbakeført igjen. En svært skremmende utvikling egentlig.
Det er barnevernloven § 4-21 som er blitt endret.
Tidligere fremgikk det av denne bestemmelsen at foreldre kunne kreve barnet tilbakeført, dersom det var sannsynlig at de kunne gi forsvarlig omsorg og barnet ikke var knyttet slik til fosterhjemmet at det ville ta skade av å flytte derfra.
Den nye loven som nå er vedtatt, innebærer et skjerpet beviskrav for foreldrene. Nå kreves det at det er "overveiende sannsynlig" at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg.
Konkret kan en si at tidligere var det nok at det var 51 prosent sannsynlig at foreldrene kunne ivareta barna selv. Nå er kravet ca. 75 prosent. Det er nesten som en omvendt straffesak.
Loven er vedtatt i strid med både hva Advokatforeningen og landets største fylkesnemnd, Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, har uttalt til departementet i høringsrunden i forbindelse med lovarbeidet som nå er avsluttet.
Advokatforeningen, hvor jeg selv er medlem, uttalte følgende:
Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) forståelse av menneskerettskonvensjonen. Den viser til følgende uttalelse fra Mary-Ann Hedlund på s. 55 i boken Barnerett – i et internasjonalt perspektiv, 2008:
"Et annet forhold som skal nevnes er påpekningen av at inngripende tiltak som omsorgsovertakelse i prinsippet er å anse som midlertidige, med de krav det stiller til oppfølgende vurdering av om vilkårene fortsatt er til stede."
Videre viser Advokatforeningen til Kirsten Sandbergs kommentar på s. 303 i boken Tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse, 2003:
"EMD er motvillig til å anse en plassering som varig, enten den har form av fosterhjemsplassering eller det er spørsmål om adopsjon. Det kan være grunn til å se med kritisk blikk på EMDs syn på gjenforening som mål."
Advokatforeningen bemerker at selv om man kan dele Kirstens Sandbergs kritiske vurdering de lege ferenda, så vil det at man i norsk rett setter ytterligere skranker for at biologiske foreldre kan få tilbakeført barn etter omsorgsovertakelse, være i strid med Den europeiske menneskerettighetsdomstols forståelse av menneskerettighetskonvensjonen.
Det advokatforeningen anførte, var at det ikke er til barnets beste å ikke tilbakeføre det når det er sannsynlig at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg.
Jeg velger å legge til at lovgiver fullstendig har oversett problemet med at det er opp mot 50 prosent sannsynlig at det går galt i fosterhjem ved at det skjer utilsiktede flyttinger fra hjem til hjem.
Fylkesnemnda i Oslo og Akershus utttalte for sin del:
Fylkesnemnda uttaler at den er kritisk til en lovendring som innebærer at det stilles mindre strenge beviskrav for å frata foreldrene omsorgen for et barn enn for å tilbakeføre barnet til foreldrene.
Nemnda mener dette gir inntrykk av at vedtak om omsorgsovertakelse anses som et mindre inngripende tiltak overfor barn og foreldre enn et vedtak om tilbakeføring.
Det er antatt at loven vil tre i kraft i løpet av de kommende ukene.
Både dommere og advokater bør nekte å følge den nye loven under henvisning til menneskerettighetsloven (mrl) § 3 som sier:
"Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning".
Det gjenstår å se hva som skjer.
