EMD slår ned på samværssabotasje

Ny regel fra EMD: "Explorer-regelen". Når barn manipuleres og hvor tvangsbøter ikke hjelper. Gjelder også for barnevernsaker som pliktregel for barnevernet, for tilrettelegging av kontakt mellom foreldre og barn for opprettholdelse av familiebånd og om mulig tilbakeføring.

Publisert: 31. mai 2017

Følg oss på Facebook

Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol avsa i går en viktig dom (CASE OF ÓNODI v. HUNGARY). Den vil kunne få stor betydning i saker hvor mor eller far trenerer og motarbeider samvær for den annen forelder. Ettersom avgjørelsen gjelder EMK art. 8, kan den også anvendes i barnevernssaker.

Det ble i avgjørelsen bestemt at det ikke er nok at myndighetene gjør alt de kan for å sikre samværskontakt. Myndighetene skal i tillegg stå på enda mer, være kreative og tenke nytt for å sikre kontakt mellom foreldre og barn. De skal heller ikke gi opp å hjelpe barn i en slik vanskelig situasjon før alt er "utforsket" (explorer) og prøvd ut.

Den nye regelen som nå er utledet av EMK artikkel 8, bør kalles "explorer-regelen". Den innebærer at det ikke er nok at myndighetene følger gjeldende prosessuelt regelverk. Myndighetene må i hvert enkelt tilfelle utforske hvilke instanser, handlinger og annet som bør settes inn for å løse problemet når en av foreldrene henvender seg og ber om hjelp. Det dreier seg kanskje også om å bruke sunn fornuft, mer enn å følge rigid eller mangelfullt regelverk.

Bakgrunn

En ungarsk far anla sak for menneskerettighetsdomstolen mot den ungarske stat, med påstand om at staten hadde brutt EMK artikkel 8 fordi han ikke hadde fått tilstrekkelig med hjelp til å få samværskontakt med sin datter. Bestemmelsen pålegger alle medlemsstatene å sikre retten til den enkeltes familieliv.

Han mente at hans ekskone både hadde unndratt dattera med flyttinger og at hun hadde manipulert henne slik at hun til slutt ikke ville ha kontakt med ham (samværssabotasje). Til tross for utallige henvendelser og rettssaker i Ungarn (flere titalls), førte ikke noe som helst frem til faktisk samværskontakt mellom ham og dattera.

Statens anførsler

Staten hevdet på sin side motsatt at det ikke var konvensjonskrenkelse, men ble altså ikke hørt med det. EMD avgjorde at Ungarn hadde overtrådt EMK artikkel 8.

Regjeringsadvokaten hevdet at landets domstoler hadde gjort alt i deres makt for å få beslutninger om kontakt håndhevet. Det ble pekt på mannens egen oppførsel, særlig hans nektelse til å løse noen konflikter under et besøk han hadde hatt samt manglende oppfølging ved flere av avtalene som var blitt inngått.

Regjeringsadvokaten mente således at mannen selv hadde bidratt til fiendskapet mellom ham og dattera, og således at ungarske myndigheter kunne hjelpe ham med ønsket resultat - dvs. samværskontakt.

EMD om fars bidrag til samværsstansen

EMD la til grunn at far var svært opptatt av å få kontakt med dattera, og anså dette egentlig som et positivt bidrag som tilsa at staten burde gjør mer enn hva hadde blitt gjort. Om dette uttalte EMD (note 38):

Retten finner det vesentlig at søkeren innleverte mer enn seksti forespørsler om håndhevelse av inngått samværsbeslutning og det viser at han var svært opptatt av å få kontakt med dattera. Videre observeres det at forsøkene var mindre enn vellykkede (se punkt 10 og 18 ovenfor).

Motsatt så EMD også det samme som regjeringsadvokaten hadde anført, at mannen selv også hadde bidratt til at det hadde blitt vanskeligheter i samværskontakten. EMD anså imidlertid ikke at dette var avgjørende. Om dette fremgår det av den ferske EMD-avgjørelsen bl.a følgende (note 37):

Det er sant at, som regjeringen hevdet, det kunne tilskrives visse vanskeligheter med å oppnå regelmessig kontakt, siden far ikke klarte å oppnå flere av de avtalte datoene (se punkt 15 ovenfor). Videre skyldtes hans aversjon mot datteren, som observert av de innenlandske myndighetene, delvis på grunn av hans reaksjon under en av besøkene (se punkt 16 ovenfor).

Videre at:

Under disse omstendighetene kan ikke retten akseptere regjeringadvokatens argument om at fars egen oppførsel var avgjørende for at de innenlandske myndighetene ikke håndhevet sine kontaktrettigheter.

EMD om mors bidrag til samværsstansen

EMD så større argumenter i retning av at det kunne tilskrives mor at det ble samværsstans og det er grunn til å anta at dette har fått betydning for at Ungarn ble dømt for overtredelse av EMK artikkel 8 i går. Om dette uttalte EMD (note 38):

Mor ble ilagt administrative bøter som senere ble gjentatt på grunn av at hun fortsatt ikke overholdt den endelige rettsdomstolen (se punkt 10 ovenfor). Retten finner at blokkeringen av samværskontakt hovedsakelig skyldtes morens oppførsel, men anser at sakens fakta angav at de bøtene hun ble ilagt var utilstrekkelig til å forbedre situasjonen og overvinne hennes mangel på samarbeid.

Det samme gjelder for barnevernsforhandlinger og politi etterforskning åpnet mot henne ettersom ingen av dem førte til endringer i fars kontakt med dattera.

EMD`s konklusjon

Etter overnevnte drøftelse konkluderte EMD med at (note 39):

I en slik delikat situasjon finner retten det svært vanskelig å tro at fokuset på vanlige sivile tvangsforfølgelser eller strafferettslige sanksjoner kunne ha forbedret situasjonen. Selv om vaktmyndighetene ikke kunne håndheve alle aspekter av kontaktordrene på grunn av respondentens mangel på samarbeid og deretter barnets negative holdning til sin far, gjorde de ingen betydelig innsats for gradvis å gjenopprette kontakten mellom dem.

Tvert imot ble Szolnok distriktsdomstols dom av 10. juni 2008, som begrenser søkerens kontakt, basert på den praktiske konklusjonen om at de tidligere kontaktarrangementene ikke kunne gjennomføres, og derved fordømmer morens samarbeidsadferd og ignorering av den tidligere avtalen.

EMD`s pålegg til statene: Stå mer på og være kreativ - gi aldri opp!

Rett før konklusjonen som innebar brudd på EMK art. 8, avsluttet EMD med å si at (note 41):

Når man ser på sakens fakta, mener retten at det ville vært verdt å utforske alle (explore all) tilgjengelige veier for å lette opprettholdelsen av disse båndene, enten med involvering av sosiale tjenester eller på annen måte.

Omskrevet til norsk, innebærer vel det et krav til myndighetene om å stå mer på i tillegg til å tenke nytt og være kreativ for å sikre barn rett til kontakt med begge sine foreldre - samt å aldri gi opp!

Relevant også for barnevernssaker

Ettersom dette dreier seg om forståelse av EMK art. 8, vil avgjørelsen også være relevant for norske barnevernssaker. Det betyr at avgjørelsen skjerper myndighetenes plikt til å sikre samvær, telefonkontakt osv, samt å legge til rette for tilbakeføring.

Regelen bør ses i sammenheng med temaet motarbeiding av kontakt mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelse fra mange barnevernkontor, som jeg har skrev om i går og tidligere i dag.

Se også EMD sak fra april i år, sak Aneva mfl mot Bulgaria.

Du finner flere artikler i vår NYHETSAVIS.