Fagkyndig meddommer i tingretten gjorde samtidig tjeneste som medlem av nemnda som hadde truffet avgjørelsen som skulle overprøves.
Publisert: 11. mai 2017
Denne uka benyttet jeg sluttinnlegget i en barnevernssak til å eksaminere fagkyndig meddommer i tingretten. Det kom da frem oppsiktsvekkende opplysninger som var helt ukjent for meg tidligere. Disse gjorde at jeg krevde at fagkyndig meddommer måtte byttes ut. Dom ventes i løpet av noen uker og det blir spennende å se om kravet blir tatt til følge.
Samtidig med at jeg uttalte dette i sluttinnlegget, sendte jeg epost til dommeren og ba den inntatt i rettsboken. Eposten lød som følger:
Det anføres at fagkyndig medlem er inhabil, jf. dst. § 108 jf. EMK art. 6.
Fagkyndig medlem har de to siste årene gjort tjeneste som fagkyndig medlem i samme nemnd som nå har avsagt avgjørelse som er gjenstand til overprøving.
Fagkyndig medlem har også gjort tjeneste i samme sak som nemndsleder x som har avsagt avgjørelsen som nå er gjenstand for overprøving. Han i denne perioden også gjort tjeneste sammen med nemndsleder y som traff det opprinnelige omsorgsvedtaket i 2015.
Jeg ble først i siste pause gjort kjent med forholdet og har derfor ikke hatt grunnlag for å fremsette påstanden tidligere. Uansett er dette et slikt forhold som retten på egen hånd har ansvar for å rette opp uavhengig av tidspunkt når forholdet blir avdekket. Det vises om dette til HR-2011-001646A.
Dommere og fagkyndige meddommere kan ikke gjøre tjeneste i domstolen og overprøve avgjørelser truffet av kollegaer eller andre dommere som de har et løpende og nært arbeidsforhold til.
Dette er fastslått og fast praktisert som prinsipp for straffesaker og overprøving i lagmannsrett, i saker hvor tilkalt dommer jobber i tingretten som avsa avgjørelsen i første instans, jf. dst. § 10, andre ledd i.f.
Det samme gjelder for konstituerte dommere i lagmannsretten, som kommer fra stilling som dommer i tingrett som avsa slik avgjørelse, jf. HR-2011-001646A. Se særlig denne dommens pkt. 25, hvor det er uttalt at:
"På denne bakgrunn blir det et viktig hensyn at lovgiver gjennom bestemmelsen i domstolloven § 10 annet ledd siste punktum først og fremst har "tatt sikte på å hindre at dommeravgjørelser overprøves av dommerkollegaer man har et løpende arbeidsfellesskap og daglig faglig og sosialt samkvem med", jf. Rt. 2010 side 1601 avsnitt 31. Hensynet er tillagt tilsvarende vekt ved vurdering av fagkyndige meddommeres habilitet etter domstolloven § 108, jf. Rt. 1997 side 1318 og Rt. 2011 side 20."
Det må legges stor vekt på at Fylkesnemnda hvor fagkyndig medlem har gjort tjeneste, er en liten nemnd med noen få nemndsledere og et lite faglig miljø. Det vises til nevnte høyesterettsdom pkt. 28 og betydningen av dette.
For omverdenen, dvs. utad, vil det neppe fremstå forskjellig om nærværende sak avgjøres av en juridisk nemndsleder fra samme nemnd eller fagkyndig psykolog som gjentatte ganger har gjort tjeneste i samme instans. De to profesjonene utfører samme arbeid og er likeverdige ved stemmegivning og vurdering av saksforhold. I begge tilfellene vil vedkommende dessuten normalt ha, i hvert fall sett utenfra, et faglig og sosialt samkvem med den nemndslederen som har hatt saken til behandling i første instans.
Det nedlegges på dette grunnlag påstand om at fagkyndig meddommer viker sete."
Rutinene ved norske domstoler med hensyn til habilitetskontroll kunne vært bedre. Alle sakene for Den europeiske Menneskerettighetsdomstol om inhabilitet etter EMK art. 6, synes ikke å ha gjort tilstrekkelig inntrykk. Jeg har for øvrig skrevet om dette temaet tidligere.
Dom ventes å foreligge innen 3 uker og jeg vil komme tilbake til rettens resultat. I mellomtiden anmodes herved Domstolsadministrasjonen om å innføre rutiner ved norske domstoler, for å sikre at det ikke engasjeres fagkyndige meddommere som er kollegaer med de som har truffet avgjørelsen som skal overprøves. Det kan enkelt ordnes et utvalg fagkyndige for nemnda og et annet for retten, så slipper en at "kollegaer" overprøver hverandre i så alvorlige saker som barnevernssaker er.