Fengsel som ulovlig barnevernstiltak!

Fengsel som ulovlig barnevernstiltak!

Bør kunne kreve erstatning om en er holdt med tvang under barnevernet etter fylte 18 år på grunn av adferdsproblem.

Publisert: 27. desember 2016


Det er skremmende å se at de mange i norsk barnevern, fylkesnemnder og domstoler, enda ikke har fått med seg at det er i strid med menneskerettighetene å plassere ungdom over 18 år med atferdsproblem i institusjon i medhold av barnevernloven § 4-24 tredje ledd. Dette er ulovlig fengsel, selv om det er organisert som barnevernstiltak. Det bør gi rett til oppreisningserstatning for de urettmessig forfulgte, på samme måte som de som blir holdt ulovlig i varetekt i medhold av straffeprosessloven får dette.

Nevnte bestemmelse i barnevernloven gir etter sin ordlyd barnevernmyndighetene rettslig hjemmel til slik plassering, dersom vedtak er blitt truffet av nemnda før ungdommen fylte 18 år. For de tilfeller at ungdommen ikke har alvorlige rusproblem (ikke tilstrekkelig med bruk av rusmidler), er bestemmelsen imidlertid i strid med
Den europeiske menneskerettighetsskonvensjon (EMK) artikkel 5 bokstav d.

Menneskerettighetskonvensjonen bestemmer at slik plassering bare kan skje med mindreårige. I
Norge er myndighetsalderen 18 år (vergemålsloven).

Det foreligger allerede flere nemndsvedtak som fastslår at § 4-24 er i strid med EMK, og som konkluderer med barnevernet derfor ikke kan benytte den som rettslig grunnlag. Jeg har skrevet om en slik sak tidligere.


Det regjeringsoppnevnte utvalget som i høst la frem forslag til ny barnevernlov, har også lagt til grunn at bestemmelsen bryter med EMK. På side 165 i NOU 2016:16 er det uttalt:


«Utvalget legger dessuten til grunn at barnevernloven § 4-24 tredje ledd rekker langt videre enn hva vernet mot vilkårlige frihetsberøvelse i EMK artikkel 5 tillater».

Jeg skriver dette, fordi jeg vet at mange ungdommer over 18 år fortsatt blir holdt ulovlig tvangsplassert av myndighetene, og flere saker verserer i rettssystemet.


Ungdommer over 18 år som i dag er institusjonsplassert som følge av «annen» atferd, kan kreve opprettholdelsen av vedtaket umiddelbart stanset i medhold av tvisteloven § 36-2 tredje ledd.


Del denne siden: