Tingrett påla samarbeid!

Romsdal tingrett gav foreldrene medhold, og påla barnevernet å samarbeide til barnas beste med dem.

Romsdal tingrett avsa i dag dom i en barnevernsak, som kan få betydning for andre saker. Et omsorgsvedtak (4-12) ble opphevet, til tross for at alle var enige om at barna fortsatt måtte være i fosterhjem frem til foreldrene var i stand til å kunne gi forsvarlig omsorg.

Det spesielle i saken var at foreldrene ikke kunne gi tilstrekkelig omsorg i dag og den nærmeste fremtid, fordi de nødvendige hjelpetiltakene ikke var på plass, og derfor heller ikke hadde vart over tilstrekkelig med tid for å ha gitt nødvendige resultat.

Bakgrunnen for dette igjen, skyldes at barnevernet ikke ønsket å samarbeide med foreldrene. Barnevernet mente det var umulig å hjelpe familien, fordi foreldrene ikke erkjente å ha utøvd vold (oppdragervold).

Tingretten var altså ikke enig i dette og la til grunn at det er barnevernets plikt å utvikle foreldrenes omsorgsevner, også hvor sak om omsorgsovertakelse ikke er rettskraftig avgjort. Dette ble derfor av tingretten ikke ansett som en tilstrekkelig begrunnelse for å overta omsorgen etter barnevernloven § 4-12, selv om det ble lagt til grunn at det hadde forekommet oppdragervold.

Tingrettens resonnement er helt korrekt, og er i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8, og kravet til «nødvendighet» for å anvende tvangstiltak mot familier. Artikkel 8 bestemmer nemlig også, at tvangstiltak ikke skal ha varighet lenger enn absolutt nødvendig.

Tingretten uttrykte for øvrig som «obiter dictum», at det uansett ikke var sannsynliggjort at det var «klart bedre» for barna å vokse opp i fosterhjem.

Prinsippet i dommen vil også kunne påberopes i saker om tilbakeføring, der det blir påstått at foreldrene på vurderingstidspunktet ikke er i stand til å gi forsvarlig omsorg og det kan dokumenteres at dette skyldes manglende samarbeid fra barnevernets side (bvl. § 4-16). Vi har for noen uker siden skrevet spesifikt om dette i forhold til bestemmelsen i barnevernloven § 4-21 (ikke 4-12 som saken gjelder her). Les mer om det her.

Avgjørelsen, som innebærer at det var domstolen måtte pålegge slikt samarbeid, samsvarer ikke med hva norsk barnevernledelse har uttrykt skal være endringer i norsk barnevern den senere tid. Fra politisk ledelse ved statsråd Horne, er det klart gitt uttrykk for at barnevernet som hun har ansvaret for, selv skal sørge for å samarbeide med foreldrene slik at de kan ha omsorgen for barna selv. 

For eksempel er Bærum kommune, eneste kommune i landet som anvender "hjemmehjelp" (MST-CAN) som tiltak i saker hvor det er mistanker om vold. Dette sparer Bærum kommune og skattebetalerne for flere titalls milloner kroner i året, og burde vært instruert av politisk ledelse som tiltak i alle landets kommuner for lenge siden.

Advokatfirmaet Sylte bistod foreldrene i tingretten.