Uforståelig kåring av Norsk rettssikkerhet!
Uforståelig toppscåring av norsk rettssikkerhet.
Publisert: 24. oktober 2016
Domstoladministrasjonen og andre myndigheter, har ved flere anledninger fremhevet at Norge ligger helt i verdenseliten når det gjelder rettssikkerhet. De har særlig vist til WJP eller «The World Justice Project rule of index», som kilde for påstanden. Vi har gjort egne undersøkelser, som gir grunn til å betvile korrektheten i kåringen.
Våre egne undersøkelser konkluderer med at WJP ikke har foretatt noen undersøkelse i Norge de siste årene, utover å sende et enkelt spørreskjema til 17 norske jurister.
Vi har funnet dette svært merkelig, tatt i betraktning at WJP har fått en rekke kjente personer og selskaper til å donere seg betydelige pengebeløp. Bill Gates fond alene, skal i følge WJP ha donert opp mot 100 millioner kroner til WJP`s virksomhet.
Det er også uklart hvordan WJP har benyttet svarene de har mottatt fra de 17, og det er i det hele tatt absolutt grunn til å stille spørsmål ved validiteten til undersøkelsen, i hvert fall for Norges del.
Påstanden WJP selv fremfører, om at de måler ulike sider ved samfunnet og rettssikkerheten i 113 forskjellige land, fremstår etter vår vurdering som noe misvisende.
For Norges del, synes årets kåring alene å bygge på følgende elementer:
1) En undersøkelse fra et Londonregistrert selskap, angivelig foretatt i 2014 (SIS)
2) En mislykket undersøkelse hos norske advokater i 2015
3) Et spørreskjema til 17 norske jurister i 2016.
Undersøkelse i 2014 SIS international
WJP foretok i 2014 en spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn via internett, ved bruk av et Londonbasert selskap med navn SIS international reserarch.
Det er ukjent hvor mange som egentlig gav svar, hvilke spørsmål som ble stilt og ikke minst hva som fremkommer i svarene på de enkelte parametrene som ble målt.
Etter 2014 er det ikke blitt foretatt nye målinger, og det i seg selv gjør at det er misvisende å fremstille undersøkelsen fra 2016 som en ny undersøkelse.
Det at Domstoladministrasjonen nå i siste pressemelding, endatil påstår at undersøkelsen gjenspeiler hva det norske folk selv mener om dagens situasjon, er feilaktige opplysninger.
Kilden for det vi skriver her, er WJP sin egen beskrivelse av siste års undersøkelse. Les nærmere om den her. (s. 160).
Norske advokater i 2015
I 2015 sendte Advokatforeningen etter ønske fra WJP, ut en henvendelse til medlemmene om å logge seg inn på WJP`s nettportal og fylle ut svar på spørsmål WJP hadde utformet.
Vi har vært kontakt med advokatforeningen, og fått opplyst at de ikke vet hvor mange av medlemmene som deltok med svar, og de har heller ikke fått tilbakemelding fra WJP om dette.
Ut fra advokatforeningens analyser av valgt fremgangsmåte (en liten rubrikk i et elektronisk nyhetsbrev til medlemmene), mener de at det kan være svært få om noen advokater i det hele tatt, som deltok i undersøkelsen i 2015.
WJP har heller ikke selv opplyst hvor mange norske advokater som gav svar i 2015.
Spørreundersøkelse hos 17 norske jurister i 2016
Hvert år de siste årene har et utvalg bestående av 17 jurister, avgitt svar på et spørreskjema om hvordan de selv opplever den norske tilstanden på forskjellige områder. De 17 er advokater samt ansatte ved universitetene i Oslo og i Bergen. Les mer om dette på side 178 i undersøkelsen som du finner her.
En undersøkelse blant 17 personer, anses som en såkalt kvalitativ undersøkelse i vitenskaplig forstand. For at svarene skal ha noen mening og kunne benyttes, må det opplyses hovedtrekkene i svarene som er gitt. Dette i motsetning til en mengdeundersøkelse (kvantitativ undersøkelse), som består av at en større mengde avgir svar (det vanlige er over 1000 personer).
Det er ukjent for oss hva disse 17 juristene har svart, og det er også uklart - i hvert fall for oss - hvordan svarene de har gitt er blitt benyttet av WJP når de har kommet frem til Norges resultat.
WJP undersøker blant annet viktige sider ved rettsikkerheten i samfunnet som «transparent» eller åpenhet, men har ikke selv valgt dette som metode i sitt arbeid eller presentasjon av resultat.
Norge på topp
Norge kommer svært godt ut på WJP sine undersøkelser, også den siste som ble offentliggjort i forrige uke, den 20.10.16.
Norge kom da ut med 88 poeng, og ble derved land nr. 2 av de 113 landene som deltok i den siste undersøkelsen. Du finner de norske resultatene på side 112 i undersøkelsen.
Bare Danmark gikk foran, med 0,1 prosentpoeng. Det fremstår for oss som åpenbart at dette er en meningsløs påstand, all den tid underskelsen er foretatt som nevnt ovenfor.
Norge kom i undersøkelsen også svært godt ut på området som gjaldt fundamentale menneskerettigheter, blant annet retten til privatliv.
Denne rettigheten er for øvrig regulert i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 (EMK).
På denne delen av undersøkelsen (privatliv), så får Norge hele 85 poeng. Du finner mer om denne delen av undersøkelsen på side 112 pkt. 4.6 i undersøkelsen.
Kontrast til virkeligheten
Det siste året har Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) sluppet inn hele 7 barnevernsaker til behandling, for brudd på nettopp den fundamentale menneskerettigheten som retten til privatliv er.
Så vidt jeg kjenner til, har ikke noe annet land i Europa tilsvarende antall saker til behandling. Les mer om dette her.
Det at Norge får hele 85 poeng og kommer ut blant de beste landene i verden i undersøkelsen om retten til privatliv, står i grell kontrast til denne virkeligheten vi faktisk har.
En rekke land har endatil kritisert Norge for brudd på EMK art. 8 og retten til privatliv, blant annet har Tjekkiske myndigheter gjort det.
I WJP sin undersøkelse, scoret imidlertid Tjekkia selv langt lavere, og bare 76 poeng på den samme tematikken. Dette fremgår på side 65 i undersøkelsen.
Det er svært vanskelig å forstå hvordan Norge til tross for det her nevnte, kunne oppnå hele 85 poeng på dele som gjelder retten til privatliv, som i europeisk sammenheng allerede er svært godt belyst i internasjonal sammeneng ved at EMD har sluppet inn et rekordhøyt antall saker i år.
Det er all grunn til å stille spørsmål ved om WJP sin undersøkelse i det hele tatt er valid med hensyn til menneskerettigheter for Norges del.
Du finner flere av våre artikler her.
