Stalket på aleneforsørger i flere år!

Barnevernets forfølgning av ei småbarnsmor bærer preg av stalkervirskomhet!

Et lokalt barnevernkontor i Midt-Norge, har de siste 6 årene forfulgt en aleneforsørger med flere små barn - også over landegrenser. Virksomheten bærer preg av stalkervirksomhet.

Kontoret har tatt seg til rette med tvangsbruk både utenfor eget distrikt, og i andre land. I dag synes kontoret også å ha kjørt utfor den lange veien som hittil er tilbakelagt, og kjørt seg rimelig fast. Den forfulgte småbarnsmoren og aleneforsørgeren, håper nå at kontorets firmabil kan være fullstendig ødelagt.

Bakgrunnen
Det hele startet med at småbarnsmora rømte fra kommunen da de ville undersøke hennes hjem for 6 år siden. Hun flyttet til utlandet og ble der noen år, før hun returnerte tilbake og da bosatte seg på østlandet. Det gjorde hun for ca. 3 år siden.

Hun flyttet så i fjor høst tilbake til kommunen, og trodde at hun da ville gå under barnevernskontorets radarkontroll, men der tok hun kraftig feil.

Tok barna uten undersøkelse

Et par dager etter at familien flyttet tilbake til kommunen, slo barnevernskontorets ansatte til igjen - og hentet alle barna og plasserte dem i beredskapshjem.

Dette ble gjort uten noen som helst forutgående undersøkelse.

Begrunnelsen var at aleneforsørgeren var aleneforsørger, og hadde flyttet fra kommunen en gang tidligere, og barnevernskontoret fryktet at hun kom til å gjøre det igjen.

Vant første hovedrunde

Mor fikk medhold i «første hovedrunde» i Fylkesnemnda, og fikk da to av barna hjem. Det skjedde i fjor høst, og du kan lese nærmere om her. Det hører med til historien, at barnevernet ikke engang anket avgjørelsen.

Sakene om de andre barna skulle behandles i separate saker etterpå, og flere av disse er sakene enda ikke rettskraftig avgjort. Veien har for å si det forsiktig, vært særdeles lang.

Rømte med barnevernet på slep til annet land

I sommer var hun gravid, og valgte da å rømme fra landet igjen. Denne gang til Sverige, hvor hun bosatte seg og fødte et nytt barn.

Da barnevernskontoret fikk kunnskap om det nye barnet, kontaktet de straks Europol og svensk politi. De gav uriktige opplysninger om at mor var bosatt i deres kommune og hadde kidnappet et fremmed barn, og fikk således både henne og det nyfødte barnet pågrepet i en storstilt internasjonal aksjon. Det skjedde endatil ei natt midt i fellesferien, og jeg ble selv vekt av svensk politi som ringte meg og beklaget seg for at de hadde blitt lurt.

Samtidig dro flere ansatte ved kontoret over til Sverige, og ville hente det nyfødte barnet og parallelt satte de igang to saker i Norge for å ta omsorgen midlertidig og permanent her i landet, etter at barnet var brakt «hjem».

Du kan lese mer om det norske barnevernskontorets møte med Europol, svensk politi, barnevern og domstol her. Som det fremgår, anså svensk domstol det barnevernet hevdet som sprøyt og tull. Den svenske domstolen, kunne like godt sagt det rett ut, at dette var ulovlig stalkervirksomhet i et fremmed land.

Med dette falt hele fire saker for svensk og norsk rett, ned som et gedigent mageplask for det lokale barnevernkontoret på en gang.

Traff vedtak for annen kommune

Mor gjorde for ett av de andre barna avtale om at han skulle ha omsorgen for det da kontoret aksjonerte, og sikret på denne måten at barnet ikke ble offentlig eiendom.

Senere kom det frem at vedkommende likevel ikke var far, og da så de ivrige barnevernsansatte muligheten til å få ytterligere et fosterbarn under kontorets vinger igjen. Dette til tross for at barnet var bosatt i en annen kommune, som tilsynelatende ikke var informert en gang.

Det lokale barnevernskontoret traff både akuttvedtak og fremmet sak om omsorgsovertakelse for lokal fylkesnemnd.

Trakk også den siste saken
I dag mottok jeg prosesskriv i saken, hvor det fremgår at barnevernskontoret nå nettopp også trakk denne siste nevnte saken. Som vedlegg fulgte en udatert avtale, hvor det fremgår at et annet barnevernskontor i Norge, angivelig skal ha sagt seg enig i at det var riktig å overta omsorgen.

Hva som nærmere ligger i dette er foreløpig ganske uklart.

Er usikker, men lever trygt i annet land

Tiden vil vise hva som nærmere ligger i barnevernkontorets siste grep, og aleneforsørgeren venter nå spent.

Mens hun gjør dette, er hun og barna i trygge omgivelser i vårt naboland hvor hun og barna har et godt samarbeid med lokalt svensk barnevern.

Historien som her er beskrevet er sann, og det er ytterligere prosesser og handlinger jeg kunne trukket frem. Av hensyn til videre saksgang, kommer jeg tilbake til det en annen gang.

Du finner flere av våre artikler her.