Mørk grått felt viser andelen saker trukket tilbake!
Barnevernet kan "gi seg" seg etter pr(os)ess!
Barnevernet trakk tilbake krav om omosrgsovertakelse, for 20 prosent av omsorgssakene etter at de var fremmet for nemnda i fjor viser ny statistikk. "Naustdalsaken" var en av sakene som ble trukket på slikt grunnlag.
Publisert: 17. august 2016
Barneverntjenesten trakk tilbake hele 20 prosent sakene de hadde fremmet for fylkesnemndene i fjor, og som gjaldt omsorgsovertakelse (barnevernloven § 4-12). Dette viser ny statistikk som vi har innhentet fra Sentralenheten for fylkesnemndene, og som gjelder 2015.
Dersom sakene ikke hadde blitt trukket tilbake, antas de private parter å ha fått medhold ved formelt fylkesnemndsvedtak.
Ved tilbaketrekkingen ble det ofte inngått avtaler mellom foreldre og deres advokater, og barneverntjenesten om videre oppfølgning i hjemmet.
Den kjente "Naustdalsaken" som har vært mye omtalt i media den siste tiden, ble trukket tilbake av barneverntjenesten i 2016 på et slikt grunnlag.
Tallene er relevante ut fra bildet som er blitt tegnet de siste dagene ved oppslag bl.a. i Dagbladet, om "vinnerprosenten" for barneverntjenesten i fylkesnemndene. Ikke alle deler det syn at det er helt presist og nyansert, at barnevernet "vinner" enhver sak.
I svært mange av sakene som ble trukket, var det nettopp føringer fra fylkesnemndene etter igangsatt prosess med private parter og deres advokater involvert, som fikk barnevernet til å ombestemme seg (istedet for å gå på et vedtaks-tap). Jeg skrev om en lignende sak jeg nylig hadde selv. Les mer om den her.
I tillegg til disse tilbaketrekningene, "trekker" barneverntjenesten en rekke saker hvert år etter at det er vedtatt at det skal fremmes sak, men før nemnda får den til registrering. Det er Fylkesmannen som har statistikken over disse sakene i forbindelse med at advokatene sender inn sitt salærkrav (får betalt stykkpris 7 timer for slikt arbeid). Vi har ikke innhentet tallene derfra. Vi antar at det her dreier seg om et minst like stort antall saker, som de som blir trukket etter at de er fremmet for nemnda.
Det bør også nevnes for nyansens skyld, at en i en ikke ubetydelig del av sakene hvor det blir truffet vedtak, så ønsker eller samtykker foreldre til at det offentlige overtar omsorgen for barna det gjelder.
Det er et inntrykk jeg har, uten at det ført noen statistikk for dette, at enkelte nemndsledere nærmest aldri gir privat part medhold. Andre lytter langt oftere til begge siders argumenter, og tidvis oftere de private parter medhold. Slik er det også for domstolenes behandling, ved at dommere er forskjellige som andre folk.
Fylkesnemndene hadde i fjor totalt 1.270 omsorgssaker av typen omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 til behandling. Det ble truffet vedtak i 1.037 saker og 233 ble trukket tilbake av barneverntjenesten.
Av de sakene som ikke blir trukket, verken før nemnda får saken eller før vedtak bli truffet, viser vår egen statistikk at vi vinner langt flere enn de 93 prosentene som er landsgjennomsnittet, og som Dagbladet viser til. Les mer om det her.. Vi er fornøyde med det, selv om vi naturlig nok skulle ønske at alle våre klienter vant alle saker hvor vi bistod.
Vi ønsker diskusjoner om fylkesnemndsordningen, men ser litt mer nyansert på spørsmålet enn det enkelte andre advokater gjør. Vi tror heller ikke at det nødvendigvis vil innebære noen realitetsendring å legge ned nemndene, for det er jo de samme personer som vil sitte å avgjøre sakene ved en tingrettsbehandling som første instans. De nemndsledere som slutter i nemnda, må påregnes å bli ansatt som tingrettsommer ut fra kompetansen de har.
Diskusjonen bør ikke bare dreie seg om fylkesnemndene, men også hvordan alle de andre aktørene i systemet skal forholde seg i slike saker, både før og under prosess. Det bør ikke gjøres unntak for advokatstanden, ettersom vi også tjener penger på dagens barnevernsystem.
