Feil om utvidet meddomsrett for Jensen

Vil fagdommerne bestemme at Jensen skal ha flere fagdommere og færre meddommere i kommende meddomsrett?

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 29. januar 2019

Følg oss på Facebook

Journalistene har de siste dagene stort sett skrevet om Jensen-saken, og hva som skjer fremover. VG skriver f.eks. at saken nå skal avgjøres av utvidet meddomsrett og at dette er 2 fagdommere og 5 lege dommere. Det kan være feil.

For det første er begrepet "utvidet meddomsrett" noe som bare gjelder for tingrettene og ikke for lagmannsrettene. Det er imidlertid ikke mitt poeng.

Mitt poeng er at den nye ordningen med 2 fagdommere og 5 legdommere som det gis anvisning på, i utgangspunktet ikke gjelder i tilfeller "der anke til lagmannsretten er fremsatt før 1. januar 2018, jf. straffeprosessloven § 312", og Jensens anke ble fremsatt før denne fristen. Dette følger uttrykkelig av den nye lovens ikraftredelsesforskrift av 16. juni 2017, hvor det i pkt. 2 står:

Etter forskriftens ordlyd er det den gamle straffeprosessloven § 322 som regulerer hvor mange meddommere det skal være i meddomsretten når juryens kjennelse er blitt forkastet. Denne sier at det skal være 3 fagdommere og 4 meddommere, etter overgangsforskriften i tilfeller hvor anke er inngitt før 1. januar 2018. Jeg tror ikke departementet tenkte for seg akkurat en slik situasjon som nå har oppstått.

En mulighet for Jensen kan være å anføre at den nye meddomsrettens ankeforhandling "påbegynnes" først senere, dvs når ny meddomsrett er satt, jf. forbeholdet i siste setning i forskriften. Svaret er imidlertid ikke opplagt, selv om det etter min oppfatning kan ha beste argumenter for seg. Noen vil kanskje tør å påstå at "ankeforhandlingene" påbegynte allerede ved juryens behandling (og fortsetter som ny sak med meddomsrett som følge av tilsidesettelsen). Med alt som har skjedd med dramatikk i denne saken de siste årene, skal en ikke ta noe for gitt før det er endelig fastsatt av bestemmende myndighet.

Det gjelder imidlertid uansett et generelt prinsipp i strafferetten og i straffeprosessen, om at lover kan gis tilbakevirkende kraft dersom de er til gunst for den tiltalte. Dette antas også å kunne gjelde den nye ordningen for hvordan meddomsrett i lagmannsrett skal være (straffeprosessloven § 322). Det er vanskelig å se at ikke Jensen ikke skal kunne påberope seg det, om en legger til grunn at "ankeforhandlingene" startet allerede i fjor da juryen ble satt.

Hvorvidt gunst-prinsippet kan påberopes avhenger til syvende og sist av domstolens fagdommere alene, evt. fagdommere i Høyesterett, om de f.eks. anser den nye ordningen med færre fagdommere og flere meddommere "gunstig" for tiltalte. Til slike prosessuelle spørsmål når retten ikke er "satt", slipper uansett ikke meddommerne til. Dette selv om avgjørelsene kan bety aldri så mye for enkeltindivid.

De involverte parter ønskes lykke til!