14-åringen slo "knockout" på advokatene
14-åring slo rettslig "knockout" på flere erfarne advokater; ble gitt medhold i to forskjellige prinsipielle prosessuelle forhold i en og samme sak. Kan ha "skapt ny juss" for rettssaker om straff ,som involverer barn som vitner eller fornærmede.
Forfatter: Olav Sylte
Publisert:
11. september 2018
En 14-åring krevde å få forklare seg direkte for retten i straffesak, men det ble ikke godtatt av de andre aktørene. De viste til loven, som sier at barn under 16 år skal gi forklaring på barnehuset og ikke i retten. I tillegg krevde barnet såkalt forklaringsfritak, tilsvarende det voksne har. Nå har retten gitt barnet medhold i begge kravene som ble fremsatt.
Det er Gjøvik tingrett som har behandlet saken. Avgjørelser falt i går og i dag. Jeg bistod selv barnet i dets prosessuelle krav, som nå kan ha "skapt" ny juss i saker hvor barn er vitner eller fornærmet i straffesak om vold og lignende forhold.
Så vidt vites har ikke noe annet barn under 15 år tidligere forklart seg direkte for retten ved personlig oppmøte i slike saker, og gitt samme prosessuelle rettigheter som det voksne har. I hvert fall foreligger det ingen rettsavgjørelse om dette spørsmål.
Rettens kjennelse i forhold til spørsmålet om barnet kunne kreve å forklare seg direkte for retten lyder som følger (anonymisert):
Straffeprosessloven § 298 første ledd slår fast at videoopptak av tilrettelagt avhør skal tre i stedet for personlig forklaring. Det fremgår av forarbeidene, Prop. 112 L (2014-2015) pkt. 5.4, at bestemmelsen er ment å sikre at fornærmede skal måtte slippe å vitne i retten i saken som blant annet gjelder mishandling i nære relasjoner. Det fremgår imidlertid følgende i siste avsnitt i samme pkt. i forarbeidene:
«Departementet legger til at det fortsatt skal være slik at barn over 14 år eller særlig sårbare voksne vil kunne forklare seg personlig under hovedforhandlingen dersom de ønsker det.»
Denne uttalelsen er gjentatt i merknaden til straffeprosessloven § 298 i de samme forarbeidene.
Retten kan ikke se at det foreligger rettspraksis som tar stilling til spørsmålet.
Slik retten leser uttalelsen i forarbeidene er den generell og gjelder uavhengig av om tilrettelagte avhør er gjennomført etter straffeprosessloven § 239 første eller andre ledd. Det samsvarer også best med sammenhengen i loven. Bestemmelsen i første ledd er ment å sikre at fornærmede ikke trenger å forklare seg i en sak som dette, men regulerer ikke situasjonen når fornærmede selv fremsetter ønske om det.
På denne bakgrunn finner retten at fornærmede (barnet 14 år) gis anledning til å forklare seg, dersom barnet ønsker det, og dersom den oppnevnte midlertidige verge mener det er riktig, jf. straffeprosessloven § 93 g, som slår fast at fornærmedes rettigheter utøves av vergen når fornærmede er under 15 år.
Hva gjelder det andre spørsmålet om fritaksrett, var dette en konsekvens av at retten bestemte at barnet skulle få forklare seg for retten slik barnet selv krevde. Derved krevde de andre aktørene at barnet i så fall skulle ha forklaringsplikt, og ikke ha rett til å nekte å forklare seg slik andre voksne har i straffesak hvor en nærstående er tiltalt (straffeprosessloven § 122 og 123).
De andre aktørene (politiadvokat, forsvarer og en bistandsadvokat) viste til bestemmelsen i straffeprosessloven § 239a, som sier at barn under 15 år har plikt til å forklare seg for barnehuset. I følge § 239a annet ledd, har barn under 15 år ved forklaring for barnehuset, etter loven ikke fritaksrett etter strprl. §§ 122 og 123). Aldersgrensa ble nemlig endret fra 12 til 15 år ved lovendring som trådte i kraft i oktober 2015.
De andre profesjonelle og erfarne aktørene mente at retten skulle anvende samme regel som gjelder for barnehuset (analogisk). Retten var heller ikke enig i det, og gav barnet også fullt medhold på dette punkt.
I følge kjennelsen, kunne barnet som andre voksne nekte å forklare seg om nærstående, dersom barnet først startet forklaringen for retten og senere ønsket å ombestemme seg.
Begge rettens kjennelser var enstemmige. De antas å være i samsvar med Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12, som bestemmer at barn ut fra alder og modenhet skal ha selvstendige rettigheter tilsvarende det voksne har, blant annet til å ytre sin mening og medvirke i forhold som gjelder seg selv.
Avgjørelsen fra retten harmonerer også godt med den nye bestemmelsen som ble tatt inn i barnevernloven § 1-6 nå i sommer, og som fastslår at barn har rett til å uttale seg og medvirke til alle spørsmål som berører seg selv. Forhold som gjelder et barns omsorgsperson, gjelder nemlig ofte også barnet selv.
Bestemmelsen lyder slik:
"Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.
Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon".
