Dagens bompengeordning kan være grunnlovsstridig overvåkning

"Det tas endatil bilde av fører idet han eller hun ustelt kjører gjennom bommen og lagres til fremtidig bruk."

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 22. august 2018

Følg oss på Facebook

Det er vedtatt omfattende utvidelser av den norske bompengeordningen. Akkurat det, kan tenkes å stride mot innbyggernes rett til "fri" ferdsel slik dette er beskrevet i Grunnloven § 106. I tillegg kan ordningen slik den praktiseres, dessuten tenkes å stride mot en annen grunnleggende menneskerett; nemlig retten til å kunne ferdes "fritt" uten å bli overvåket av myndighetene. 

Personopplysninger og bilder/film som lagres

Visste du at hver eneste gang du passerer en bomstasjon, så registreres det hele 24 stk. personopplysninger, nemlig:

1. Navn (fornavn, mellomnavn, etternavn)
2. Adresse
3. Postnummer
4. Poststed
5. Fødselsnummer / fødselsdato
6. Telefonnummer
7. e-postadresse
8. Kjennemerke / land (kjøretøy)
9. Bilde / film
10. Kjøretøy beskrivelse (farge, størrelse, modell, miljøparametre etc)
11. Passeringstid og –sted
12. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede*
13. Andre årsaker til rabatt og fritak
14. Rolle (i organisasjonen)
15. Vurderinger i forbindelse med brukers kontakt med bompengeselskapet (fritekstfelt)
16. Arbeidsgiver og –sted
17. Kontoopplysninger
18. Årsakskode for å avslutte innkreving uten betaling
19. Fakturaopplysninger (passeringer, beløp, forfallsdato etc)
20. Betalingsregler (avtalegiro, papirfaktura, forskudd etc)
21. Faktura- og betalingshistorikk (bokføringshistorikk)
22. Brikkenummer (PAN)
23. Kundenummer / avtalenummer
24. Request ID for hvert søk inne på Min Side

Det tas endatil bilde av fører idet han eller hun ustelt kjører gjennom bommen og lagres til fremtidig bruk(pkt. 9). Særlig dette er inngripende mot enkeltindivid. Dette er noe helt annet enn frivillig bilde en avgir etter å ha stilt opp hos fotograf for å gi passbilde, bilde til bankkort osv. 

Opplysningene lagres dessuten og arkiveres til forskjellig bruk. For eksempel kan politiet i ettertid be om utskrifter og bilder for å se hvem som har beveget seg i en bomstasjon på et gitt tidspunkt. Da vil gjerne både politiet selv, advokater og andre (eks. tilskuere i en rettssak hvor dette benyttes som bevis), kunne få innsikt i bevegelser fra folk som ikke en gang kan mistenkes for noe som helst.

Risiko for lekkasje og misbruk

Ved registreringen og lagringen legges det dessuten til rette for at en rekke andre personer/instanser kan få tilgang til opplysningene både straks og i ettertid. I verste fall kommer opplysningene på avveie ved menneskelige feil eller systemene hackes av uvedkommende. 

Grunnloven og menneskerettighetene

Grunnloven § 106 verner også borgerne mot unødvendig overvåking. Det ligger i ordlyden i bestemmelsen, som lyder slik:

"Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der."

Det er ordlyden "fritt" som er det sentrale. Det ligger i dette også en føring om at en skal slippe fri fra overvåkning. Det samme fremgår av EMK tilleggsprotokoll 4, artikkel 4-2 som lyder slik:

"Everyone lawfully within the territory of a State shall, within that territory, have the right to liberty of movement and freedom to choose his residence". 

Det er i det minste usikkert om myndighetene i et menneskerettslig perspektiv, kan forsvare lagring av personopplysninger på personer som betaler for seg når de passerer bommene. Slik lagring kan tenkes å være unødvendig, i hvert fall med tanke på at det kan finnes andre tekniske løsninger som dekker formålet med selve innkreving av penger.

Ved vurderingen av om ordningen med bompenger strider mot menneskerettighetene eller Grunnloven § 106, antas for øvrig de to inngrepene å måtte ses i sammenheng i en totalvurdering. Spørsmålet er om betalingen som vi har omtalt tidligere, i tillegg til overvåkningen som omtales her, samlet sett kan anses å utgjøre et unødvendig eller uforholdsmessig belastende inngrep i borgernes rett til fri ferdsel innenfor landets grenser.

Australia: Krav om anonym ferdsel

Australia er på mange måter et foregangsland sammenlignet med mange andre land, mht fokus på menneskerettigheter i forhold til personvern i forhold til slike spørsmål som omtales her.

Australian Privacy Foundation som kan sammenlignes med å være australiernes svar på vårt Nasjonalt senter for menneskerettigheter. Institusjonen uttaler følgende på sin egen nettside vedrørende spørsmålet om lagring av personopplysninger ved bom-passeringer (basert på den samme Verdenserklæringen av 1948 som Grunnloven § 106 bygger på):

"1. Enkeltpersoners evne til å reise uten å avsløre sin identitet til infrastrukturoperatøren er avgjørende for demokratiske friheter

2. Et praktisk anonymt betalingsalternativ er et viktig krav til drift av tollveier

3. Alle betalingsoperatører som for øyeblikket ikke gir praktiske anonyme betalingsalternativer, må implementere dem

4. Alle betalingsoperatører som planlegger å trekke ut kontanter, må gi praktiske anonyme betalingsmuligheter før kontantboksene trekkes tilbake.

5. Alle organisasjoner som utvikler nye tollveier, må sørge for praktiske anonyme betalingsalternativer fra det tidspunkt bompengeinnkrevingen påbegynnes"

Det har den siste tiden vært en del diskusjoner om innføringen av Acer, herunder muligheten denne ordningen gir myndighetene til å overvåke i det private hjem mht strømforbruk. Overvåkingen som skjer ved bomstasjonene hver dag, antas til sammenligning å være mer omfattende og inngripende overfor borgerne enn det denne ordningen med Acer gir.