Dobbel frifinnelse

Mannen ble frifunnet for både straff og erstatning i voldtektssak i lagmannsrett. Etter opphevelse av erstatningsdelen i Høyesterett, har lagmannsretten nå frifunnet mannen i egen erstatningssak igjen.

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 8. desember 2017

Følg oss på Facebook

Først ble mannen dømt til 4 års fengsel og til å betale fornærmede 160.000 kroner i oppreisningserstatning, etter domfellelse for "festvoldtekt". Deretter ble han frifunnet for begge deler i Hålogaland lagmannsrett. Nå er han frifunnet igjen, nå etter krav fra fornærmede om ny behandling av erstatningssaken (17-130257AST-HALO).

Frifunnet etter lang tid i varetekt

Det var Alstahaug tingrett som først dømte mannen ved dom den 5. oktober 2016. Mannen anket domfellelsen, og Hålogaland lagmannsrett frifant så mannen 17. januar 2017. Da hadde han allerede sittet over et halvt år i varetekt. Han ble ved frifinnelsen straks løslatt.

Samtidig med frifinnelsen ble det fra lagmannsrettens side også bestemt i domsslutningen, at det ikke ble idømt oppreisningserstatning til kvinna som hadde anmeldt mannen for voldtekt.

Høyesterett opphevet erstatningssaken

Fornærmede anket lagmannsrettens dom og la ned påstand om at lagmannsrettens dom vedrørende oppreisningserstatningen skulle oppheves. Anken ble begrunnet med at lagmannsretten ikke skulle avsagt dom i januar om frifinnelse for oppreisnings-erstatningen, fordi denne delen av saken ikke var drøftet/behandlet etter frifinnnelsen fra skyldspørsmålet. 

Det som skjedde var at lagmannsretten hadde hevet saken og alle hadde forlatt rettslokalet, uten at bistandsadvokaten hadde tydeliggjort at det fra fornærmedes side ble krevd behandling av det sivilrettslige erstatningskravet. Som følge av dette, antok lagmannsretten uriktig at fornærmede hadde frafalt kravet.

Høyesterett opphevet den 2. juni 2017 lagmannsrettens avgjørelse, og saken ble etter dette undergitt den nye behandlingen i lagmannsretten som er avgjort nå for 2. gangs lagmannsretts-behandling av det samme faktiske spørsmål; om mannen voldtok kvinna.

Forskjellige bevisregler for erstatning og straff

Det er mulig å bli frifunnet for voldtekt, men samtidig bli dømt til å betale fornærmede erstatning. Dette skyldes at beviskravet for erstatning er lavere enn for erstatning. For erstatning i slike saker som er en del av straffesak, er imidlertid beviskravet noe høyere enn for ordinære erstatningssaker som føres utenfor straffesak. Lagmannsretten beskrev bevisregelen korrekt slik:

Beviskravet er i disse tilfellene formulert som sterk, klar eller kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Det kreves her altså mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke at enhver rimelig tvil skal komme arbeidstakeren til gode på samme måte som om han hadde vært tiltalt i en straffesak, se også Rt-1996-864 på side 870 hvor dette presiseres.»

Frifunnet også denne gang

Fornærmedes anke og opphevelse av lagmannsretten frifinnelse medførte imidlertid ingen endring i resultat. Mannen ble frifunnet fra erstatningskravet også denne gang. Fra lagmannsrettens dom gjengis avslutningen av drøftelsen av kravet, som lyder slik:

Lagmannsretten er etter en samlet vurdering kommet til at de presenterte bevis ikke er tilstrekkelig til å oppfylle det strenge beviskrav som gjelder, jf. ovenfor. Det er da ikke grunnlag for å tilkjenne oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b. Etter dette skal x frifinnes for erstatningskravet.

Lagmannsrettens dom var enstemmig.

Mannen ble bistått av Advokatfirmaet Sylte v/advokat Per Holter-Andersen.

--

NRK har omtalt denne artikkelen etter at den ble skrevet. Det er uriktig blitt fremstilt at mannen ble frifunnet for tiltale om voldtekt samt at advokatfirmaet fikk kritikk for sin omtale av at han ble frifunnet på facebook da vi delte artikkelen. 

Det korrekte er imidlertid som det fremgår av var egen artikkel; nemlig at mannen ca. et halvt år tidligere var blitt rettskraftig frifunnet for voldtekt og derfor ikke en gang var tiltalt da han ble frifunnet for en helt annet sak denne gang, nemlig sak om oppreisningserstatning.

Den angivelige "kritikken" mot oss, som NRK beskrev i overskriften på sin artikkel, innebar dessuten at det bare var to stk. personer, en advokat uten kjennskap til saken og en advokatfullmektig som bistod den tapende part i erstatnigssak, som subjektivt mente at min publisering på firmaets FB-profil kunne være uetisk fordi jeg gratulerte en advokatkollega med sluttresultat i nevnte erstatningssak. Overskriften er åpenbart i strid med vær varsom plakaten, ettersom den skaper inntrykk av at firmaet har fått kritikk gjennom disiplinærsystemet.

Du finner NRK sin uriktige fremstilling av vår omtale av artikkelen på FB her. 

Olav Sylte, 12.12.17