Menneskerettighetsdomstolen
Krever handling og ikke bare ord
I dag falt det dom i EMD som er relevant for barnefordelingssaker og barnebortføringssaker. Det er ikke tilstrekkelig med skriftlige domsslutninger. Myndighetene plikter også å vise rask og effektiv fysisk handling.
Publisert: 21. september 2017
Mor tok med seg tvillingene på 2 år og kom aldri hjem igjen. I stedet bosatte hun seg i Østerike, og fremsatte en rekke beskyldninger om vold og overgrep mot barnas far, som ble alene igjen i Frankrike. I dag ble Østerrike dømt i menneskerettighetsdomstolen for brudd på EMK artikkel 8, for manglende flytting av barna tilbake til far (Severe mot Østerike).
Far anla straks sak i Frankrike hvor familien bodde ved bruddet, og fikk allerede etter noen uker medhold i at barna skulle bo hos ham. Fransk domstol ila også mor en fengselsstraff på 1 år for ulovlig barnebortføring.
Problemene oppstod da faren skulle få bistand av østerikske myndigheter for utlevering i medhold av Haagkonvensjonen. Bistanden startet forsiktig med vanskeliggjøring fra myndighetene, ved at moren fikk ilagt besøksforbud og fullstendig blokkering av all informasjon. Faren fikk ikke engang vite hvor hans barn bodde i landet. Etter hvert løsnet dette opp.
Bistanden fra de østerikske myndighetene fortsatte med at far de kommende årene fikk skriftlig medhold i alt han krevde. Myndighetene greide likevel ikke å effektuere noe som helst. Det ble gjort ett stk. forsøk på å oppsøke mor for å hente barna, men da hadde mor gjemt seg og barna slik at myndighetene måtte dra fra bopel med uforettet sak. Mer handling ble ikke foretatt fra myndighetene, og det er nettopp dette som Østerike i dag kritiseres for av menneskerettighetsdomstolen (se avslutningen av artiklen).
Etter hvert engasjerte mor psykologer og barnevern som gav henne støtte i at det var skadelig for barna å bli utlevert. Dette kuliminerte løpende i en rekke nye prosser med krav om revurderinger av utleveringsdommen fra 2009, hvor hun anførte dette skadelige om og om igjen. Hun pekte også på at hun ikke kunne dra til Frankrike sammen med barna og treffe far, for da ville hun bli pågrepet for soning av dommen på 1 år
I årene fra 2009 frem til 2015, ble det utallige retterganger hvert år med krav om slike revuderinger, og med støtte fra barnevernansatte og psykologer.
Etter 5 år gav østerikske domsmyndigheter mor medhold i det hun anførte, men da som følge av den lange tiden som hadde gått og barnas integrering i Østerike og tilknytning til mor og tilsvarende fravær fra far.
Menneskerettighetsdomstolen anså den manglende effektueringen av utleveringen 5 år tidligeres som en krenkelse av EMK artikkel 8, og formulerte dette slik:
Retten bemerker at i alle saksforløp var det ingen lange perioder med inaktivitet; de innenlandske myndighetene behandlet utallige rettsmidler, intensivt utvekslet korrespondanse med de franske myndighetene, avholdt muntlige høringer og avga mange beslutninger som etter at utleveringsbeslutningen var endelig, pleide mer og mer å revurdere om barnets retur ville innebære en stor risiko for dem.
Mens utleveringsordren ble utstedt snarest, og håndhevelsesforsøket av 7. desember 2009 ble utarbeidet og utført raskt, tok det deretter de innenlandske domstolene nærmere fem og et halvt år til de endelig bestemte seg for å håndheve returordren.
De trodde da (etter 5 og et halvt år) at barna ved utlevering til far, sannsynligvis vil bli ytterligere traumatisert på grunn av den forestående separasjonen fra deres mor, ved at de i mellomtiden hadde tilpasset seg godt til å leve i Østerrike. Derfor kan ikke domstolen (EMD) konkludere med at endringen i omstendighetene først og fremst var som følge av tidens gang men hovedsakelig oppførselen til de østerrikske myndighetene.
Til sammen fikk søkeren ikke effektiv beskyttelse av sin rett til respekt for hans familieliv jf. EMK artikkel 8.
Dersom østerikske myndigheter hadde effektuert avgjørelsen om utlevering i 2009, ville dette ha avskåret alle senere rettsprosesser om barna i Østerike, idet slike ytterlige krav om "revurdering" ikke ville hatt "rettslig interesse".
